Treningssenterbransjen

Bokutgivelse, gründerlivet og SOMMERFERIE!

Facetune_23-07-2019-15-59-11.jpg

Hei bloggen - long time no see!

Ja, det har vært litt stille på bloggen en periode og det skyldes rett og slett at jeg ikke har hatt tid eller overskudd til å skrive. Det har gått fullstendig i ett med inspartum akademi og med å få boken «Personlig trener og gruppeinstruktør» ferdig. Det har vært ekstremt hektiske måneder, egentlig helt siden jul, så nå smaker det ekstra godt med sommerferie! I dag tar jeg sommerferie til 20.august og jeg skal virkelig prøve å «logge» helt av, selv om det er vanskelig når man driver for seg selv. Jeg fikk også den aller beste sommergaven jeg kunne fått, før jeg skulle ta ferie – nemlig boken vår «Personlig trener og gruppeinstruktør». Etter to år med knallhard jobbing og utallige timer foran mac’en er boken endelig kommet i havn. Det er så rått og jeg er stolt, ydmyk, glad og lykkelig! Nå har alle gruppeinstruktører fått en ordentlig fagbok og dette er et utrolig viktig steg på veien til et ytterligere kompetanseløft i bransjen.

Jeg har skrevet boken sammen med Frank Abrahamsen, Atle Arntzen og Rolf Haugen, og er utrolig takknemlig for at disse dyktige «karene» ville ha meg med på laget. Jeg har skrevet gruppetreningsdelen i boken, i tillegg til motivasjonskapittelet sammen med Frank og diverse «småting». Vi er utrolig fornøyde med resultatet og jeg vil også takke Fagbokforlaget for et meget godt samarbeid! Det vil også følge en internettressurs-del med til boken, der du som leser kan finne utdypende fagstoff og intervju med blant annet noen av Norges dyktige gruppeinstruktører, og denne vil foreligge høsten 2019. Det blir veldig spennende og her har vi også muligheten til å oppdatere og utvide fagstoffet senere. Helt gull :) Om du jobber i bransjen og synes boken vår høres interessant ut, er den nå tilgjengelig hos Fagbokforlaget eller hos andre nettbokforhandlere.

474ED96D-DE50-456D-915B-413794FA3138.JPG

Som sagt, så har det vært et svært hektisk halvår! Da jeg valgte å sette opp egne utdanninger gjennom inspartum akademi tok alt fart og det har vært en eneste lang sprint siden januar, men jeg kom heldigvis i mål! Jeg har lært så ekstremt mye på et halvt år og er utrolig takknemlig for alt som skjedd så langt. Fra å i utgangspunktet tenke at inspartum akademi bare skulle få lov til å vokse litt av seg selv, og at jeg kun skulle leie meg inn til treningssentre, leverer vi nå fulle grunnutdanninger til alle som er og/eller ønsker å bli gruppeinstruktører, i tillegg til påbyggingskurs og workshops – drømmen har gått i oppfyllelse! Vi skal holde en egen intern utdanning for 3T-Trening i Trondheim i høst og vi har også inngått et samarbeid med Bungee-Training, og vil fra høsten av ha ansvaret for utdanningen av nye Bungee-instruktører. Det er utrolig kult! I tillegg kommer vi til å arrangere vår egen en «mini-mini-mini convention» – inspartum boost – ved Athletica Domus 15.november, som vil være åpen for både inspartum-studenter og eksterne. Mer informasjon om denne dagen kommer – stay tuned ;)

Jeg har virkelig jobbet hardt dette halvåret, men jeg hadde ikke klart det uten viktige støttespillere og god hjelp på sidelinjen. Eivind, samboer, har vært meget engasjert i inspartum akademi og vært en enestående sparringspartner, støtte og hjelp. Uten han hadde ikke dette vært mulig! Jeg vil også rette en stor takk til Maria Bjerke som har fungert litt som «assistenten» min siden i vår, og som også har hjulpet inspartum akademi med markedsføring og SoMe. Du er enestående! Denne reisen hadde heller ikke vært mulig å gjennomføre uten alle i inspartum teamet og jeg vil derfor også rette en stor takk til Anne Riege, Kyrre Kjesbu og Lasse Dalby. Tusen takk for at dere viser meg tillit, engasjerer dere, deler ideer og gjør inspartum akademi til en fantastisk tilbyder av utdanning innen treningssenterbransjen.

Anne Riege

Anne Riege

Kyrre Kjesbu

Kyrre Kjesbu

Lasse Dalby

Lasse Dalby

«I et land hvor misunnelse er en folkesykdom og janteloven er en uforskammet sprek 83-åring, skal man være forsiktig med å lykkes altfor godt» - Astrid Kähler.

Å starte inspartum akademi har virkelig vært en drøm som har gått i oppfyllelse og jeg er veldig takknemlig for hvor langt vi har kommet allerede. Selv om det er en magisk, morsom, inspirerende og lærerik reise, er det også en «berg-og-dalbane» uten like, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, og det er heller ikke bare «en dans på roser». Jeg har opplevd både opp-og nedturer når det gjelder utvikling, utforming av akademiet osv., men det som kanskje er det mest utfordrende og vanskelige, er hvordan andre mennesker plutselig behandler meg annerledes. I en bransje der jeg har følt meg inkludert, opplever jeg nå at flere har endret tilnærming og kanskje ikke er den jeg trodde og ønsket at de var. For all del, misforstå meg rett, det er fortsatt en fantastisk bransje, og jeg har en hel haug flotte kolleger, men jeg opplever også endringer.

I boken «Avund och konkurrens. Känslor i vardagen», av den svenske psykologen Marta Cullberg Westen, beskrives en skjult form for sjalusi og misunnelse for «det diskré hatet». Det synes jeg er en utrolig god beskrivelse, og på mange måter er det dette jeg opplever at jeg nå møter. «Det diskré hatet» er skjult sjalusi og misunnelse, som ligger bak sarkasme, ironi og forakt, og som oppleves som «nålestikk» i den tilsynelatende «rosen» man mottar. Det er en merkelig følelse å kjenne på, og dette er kun min subjektive opplevelse, men ting har forandret seg siden jeg startet inspartum akademi i november 2018. Mennesker jeg trodde stod meg nærme, som jeg trodde ville heie meg frem og støtte meg, er ikke lenger tilstede. Jeg har også opplevd kommentarer, kritikk osv., som ikke har vært konstruktivt eller meningsfullt. Disse tingene er det som er det kjipeste. Jeg har alltid vært en «drømmer» og en «do’er», og alltid sett opp til mennesker som lykkes – jeg har en hel haug av forbilder og idoler, og det er alt fra nære venner, familie og kollegaer, til offentlige og profilerte personer både innen idrett og næringsliv. Jeg har alltid latt meg fascinere av de som lykkes og synes det er så rått! Det gir meg en unik inspirasjon og når jeg kan glede meg over andres suksess, «booster» det også min egen motivasjon! Vi kan alle ønske at vi var «i andre sine sko» i enkelte situasjoner, men å ikke unne andre suksess, er jeg ikke tilhenger av. Andres suksess minsker jo ikke våre egne sjanser – tvert i mot – det bør gi næring til å selv utforske sitt eget potensiale og hva man kan få til! Marta Cullberg Weston skriver også at misunnelse kan legge en «tåke» over vennskapsforhold og ødlegge gode relasjoner. Dette er virkelig leit. Ingen relasjoner bør ødelegges av den ene partens suksess. Man bør strebe etter å være «unnere», være takknemlig for det man har og hva man har fått til, og heller spørre seg selv – hva bør jeg gjøre/hva skal til for å lykkes?

Jeg opplever en ny hverdag enn hva jeg hadde før, og relasjoner rundt meg endres. Det er ikke alltid like lett å kjenne på dette, så jeg vil si at gründerlivet også har sine baksider. Uten at det har vært konkrete situasjoner, er det bare relasjoner som ikke er som de lenger var, og jeg opplever at dette bunner i sjalusi og «jantelov». Jeg har aldri vært redd for å uttrykke hva jeg mener og jeg har også skrevet klart om hva jeg mener om «jantelover» her på bloggen tidligere. Jeg mener man må få lov til å lykkes og jeg heier på alle dere som «gir gass»! Jeg håper at jeg kan være en inspirasjon for alle dere andre som ønsker å lykkes med noe spesielt, slik alle andre dyktige mennesker er og har vært min aller største inspirasjonskilde! Vi må løfte hverandre frem, ikke rakke ned. Vi må inkludere, ikke ekskludere. Jeg har også lovet meg selv at jeg skal gjøre som Petter Stordalen, og alltid ansette folk som er flinkere enn meg selv! Det er ikke noe som er mer givende og lærerikt :)

Hvis du opplever noe av det samme, så vit at det er ikke feil det du gjør, men kanskje er det menneskene du har rundt deg som ikke er de rette. Ha gode relasjoner rundt deg som bygger deg opp :) Gründerlivet har lært meg så mangt disse åtte månedene – både på godt og vondt – men jeg ville aldri vært foruten. Jeg står trygt i verdiene mine, det jeg står for og leverer, og håper enda flere som går med en gründerspire i magen, lar den få blomstre! Du lærer så enormt mye, ikke bare om det du jobber med, «business» osv., men også om deg selv og de rundt deg. Du vokser hver eneste dag! Jeg sier bare FUCK janteloven – stol på deg selv – «speak up»!

Nå tar jeg sommerferie etter et langt semester med masse gruppetimer, events, kurs, treningsreiser og knallhard jobbing, og skal lade batteriene til en ny og givende gruppetreningshøst!

Ønsker dere en fantastisk sensommer :) Vi høres til høsten!

//Eva Katrine

Facetune_24-06-2019-09-27-12.jpg

Hvorfor pre-koreograferes ikke programmene til PTene også?

JA, tittelen på dette blogginnlegget er satt på spissen med vilje – selvfølgelig kan ikke treningsprogrammer til PT-kunder pre-koreograferes, da PTene jobber med personlig, tilpasset og individualisert trening, men hvorfor skal PTene få lov til å være kreative, designe egne timer og få lov til å bruke kunnskapen sin, og ikke gruppeinstruktørene?

Og ja, igjen setter jeg dette på spissen. Det er heldigvis ikke sånn at alle instruktører i dag bli pålagt å holde ferdige, pre-koreograferte gruppetimer, men det blir stadig flere og det er dette som både skremmer meg, og som jeg synes er utrolig synd for bransjen generelt. Vil vi virkelig at alt skal være likt? Vil vi at instruktørene våre skal være «roboter» som gjør akkurat det samme? Vil vi levere de samme timene, men den samme musikken og de samme øvelsene/trinnene til medlemmene våre hver eneste uke? Vil vi ikke la instruktørene blomstre, utvikle seg og få lov til å bruke kunnskapen sin? Vil vi virkelig dette?

Mitt svar er soleklart – NEI – og jeg håper inderlig det er flere som er enige i dette. Det er flere sider av denne saken og jeg skal prøve å belyse dem så godt jeg kan gjennom dette innlegget. Dette er en problematikk der det ikke finnes ett svar med to streker under, og selv om jeg i utgangspunktet sier «NEI» til pre-koreograferte gruppetimer, ser jeg også noen fordeler.

Foto: Per-Åge Eriksen, til boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør». Kommer sommeren 2019.

Foto: Per-Åge Eriksen, til boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør». Kommer sommeren 2019.

Selv har jeg hatt pre-koreograferte timer i Elixia da jeg jobbet der mellom 2012-2015, og jeg kurser i dag for SOMA MOVE® i Norge, som også er et pre-koreografert program (likevel med en del frihet innen konseptet). Jeg husker at jeg synes det var fint å få et par pre-koreograferte gruppetimer da jeg jobbet i Elixia, da dette gav ny inspirasjon og det lettet litt på arbeidsmengden med tanke på å lage nye programmer, men likevel var jeg svært opptatt av at jeg selv måtte få utvikle de fleste av timene mine. Jeg mener også at det er stor forskjell på pre-koreograferte konsepter som f.eks. SOMA MOVE® og BasisBall, kontra vanlige cardio-timer, step, dans, styrke etc. Den faglige forankringen i disse konseptene er stor, og de er svært godt gjennomarbeidet med en tydelig profil, slik at det er uproblematisk for instruktører å kjøre disse timene. Det kan gi mye inspirasjon og læring i å holde slike konsepter, men det utvikler ikke instruktøren nevneverdig, da man i stor grad får «servert» det man skal undervise i. Jeg mener at bransjen trenger begge deler – både ferdige konsepter og timer instruktørene får lage selv – for å opprettholde variasjonen og gi instruktørene mulighet til å utvikle seg!

Det jeg imidlertid opplever i dag, er at stadig flere timer, også av de «gode, gamle» gruppetimene, blir pre-koreografert for instruktørene av noen innen kjeden f.eks. I SATS f.eks. har nå alle instruktørene fått beskjed om at alle cardio-timer nå skal pre-koreograferes og at de ikke kan få designe og lage egne timer selv. Dette synes jeg er ufattelig trist! Det er stort sett i større kjeder at timene nå blir pre-koreograferte, men også mindre sentre benytter f.eks. mer LesMills eller andre ferdige konsepter. Jeg håper virkelig ikke dette er fremtiden for treningsbransjen vår – en bransje der instruktørenes kunnskap ikke verdsettes.

Ja, det kan finnes noen fordeler med pre-koreograferte programmer, men det er også mange baksider. Da jeg jobbet i Elixia, takket jeg nei til enkelte pre-koreograferte timer som jeg ikke selv synes var gode nok og som jeg ikke ønsket å kjøre. Det har jeg også gjort i ettertid. Jeg husker nemlig den dårlige opplevelsen av å holde en gruppetime som jeg selv ikke synes var helt optimal eller som jeg ikke likte musikken til, så altfor godt. Det er ingen god følelse å ikke føle at du kan stå inne for det du leverer. Produktet blir forbundet med deg som instruktør og det er derfor svært viktig at du vet at den timen du leverer, er gjennomarbeidet, motiverende og inspirerende. Hvis du selv ikke opplever timen som god, er det også umulig å kunne være en autentisk og engasjert instruktør.

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Privat.

Foto: Privat.

Det tar meg over til det neste punktet. Autentiske instruktører verdsettes av deltagerne i gruppetrening. Gjennom min egen masterstudie ved NIH, «He’s God», som undersøkte hvilke kvaliteter deltagerne i gruppetrening anså som viktige hos sine instruktører, var autentiske instruktører noe av det viktigste for informantene og for at de ønsket å ta del i gruppetimen til instruktøren. Informantene fortalte at det var svært viktig for dem at instruktøren selv hadde laget timen og valgt ut musikken. De opplevde at det skinte gjennom at instruktøren virkelig elsket musikken og at dette gjorde instruktøren enda mer engasjert og autentisk. De satte stor pris på de ulike programmene som instruktørene laget og synes det var gøy å kunne gå på ulike timer, med forskjellige instruktører, musikk, øvelser og trinn. De var også svært opptatt av at instruktøren var autentisk også i sin væremåte, at hun/han våget å «by på seg selv» og var personlig.

At deltagerne i gruppetrening verdsetter autentiske instruktører bekreftes ikke bare i min egen studie, men også i flere andre studier i idrettsforskningen (f.eks. Collishaw, Dyer & Boies, 2008; Conger & Kanugo, 1998; House, 1977; Thomsen, Abrahamsen & Gustafsson, u.å.). Deltagere i gruppetrening foretrekker faktisk timer som er egenprodusert av instruktøren og ikke pre-koreograferte timer (Andreasson & Johansson, 2016; Parviainen, 2011). Når det i dag allerede finnes en del forskning på området forstår jeg ikke hvorfor bransjen i dag velger pre-koreograferte timer. Vil vi virkelig bli den spreke utgaven av McDonalds med den samme menyen uansett hvor du vender deg? Andreasson & Johansson (2016) har skrevet en svært interessant artikkel om nettopp dette – ‘Doing for group exercise what McDonald's did for hamburgers’: Les Mills, and the fitness professional as global traveller, som jeg anbefaler deg å lese om du er interessert!

Deltagerne i gruppetrening ønsker at vi instruktører lager våre egne programmer, finner egen musikk, legger vårt preg på timen og gjør den unik. Så hvorfor skal vi da tvinge instruktører til å holde pre-koreograferte timer? En argumentasjon for pre-koreograferte programmer, er ofte at det gjør det enklere å kvalitetssikre gruppetimene. Men gjør det egentlig det? Uansett om timen er godt laget, er man avhengig av en instruktør som er faglig dyktig og motiverende, og som kan levere timen på en inspirerende og trygg måte til deltagerne. Man kan ikke bare få en musikkfil og et program og tro at hvem som helst kan levere produktet. Ja, man vet til en viss grad hva som blir levert på timen når det er et pre-koreografert program, med tanke på øvelser, trinn, tempo, musikk, nivå osv., men det er også nesten det eneste. Det instruktørtekniske, formidlingsevnen til instruktøren, det medmenneskelige, engasjementet, kunnskapen og motivasjonen vet man i prinsippet ikke noe om. Så hvorfor pre-koreograferer vi? Stoler vi ikke på instruktørenes kunnskap til å levere gjennomtenkt, kvalitetssikker og motiverende gruppetrening?

Foto: Privat. Fra gruppetime i SiO Athletica.

Foto: Privat. Fra gruppetime i SiO Athletica.

Hvis dette er en av grunnene, mener jeg at vi i så fall løser problemet på feil måte. Jeg har skrevet om gruppeinstruktørenes kompetanse her på bloggen ved flere anledninger tidligere, og det å være instruktør er en sammensatt og kompleks jobb, som krever en rekke ferdigheter og kunnskap. Man kan ikke tilegne seg denne kunnskapen gjennom å få ferdige, pre-koreograferte timer servert. Man må få utdanning, kursing og opplæring. På lik linje som det er stort fokus på at alle PTer skal være utdannet, burde også alle instruktører være utdannet. Det er også ekstremt mye mer givende å kunne faget sitt og vite at det man gjør fungerer, motiverer og er godt utarbeidet. Får man lov til å lage sine egne timer får man også et mye større eierskap til produktet, som igjen gjør at engasjementet vokser og lojaliteten til timen og senteret forsterkes. Jeg mener derfor at alle instruktører bør utdanne seg og få tilbud om videre kurs, oppfølging og veiledning ved de sentrene de jobber. Dette er avgjørende for at vi skal lykkes med gruppetrening! Vil vi beholde gruppeinstruktørene våre, må vi gi dem mulighet for utvikling og vise dem at vi har tillit til deres kunnskap og ferdigheter. Vi må rose engasjement og løfte frem det unike – ikke tre den samme «luen» over hodet på alle! Av slikt blir det ikke utvikling, men stagnering,

I tillegg er det økonomisk lønnsomt for sentrene å ikke ha for mange pre-koreograferte konsepter. Som sagt, så tror jeg en kombinasjon er bra, men ikke at alle timer skal bli pre-koreograferte. Alle «vanlige» gruppetimer som cardio, step, dans, styrke, sirkeltrening, sykkel etc. kan instruktørene designe selv og så kan de heller få påfyll og inspirasjon gjennom å holde enkelte konsept-timer i tillegg. Men for å kunne levere en god pre-koreografert time som er forutsigbar, med god instruksjon, formidling, alternativer, motivasjon osv., må likevel instruktøren kunne det grunnleggende innen instruktørrollen, kommunikasjon, motivasjon, musikkteori, treningslære, anatomi osv.

Gruppeinstruktørene våre bør få den samme tilliten som PTene og vi bør etterstrebe å gi alle grunnleggende utdanning og mulighet for videre utvikling. Treningsbransjen bør anerkjenne instruktørenes kunnskap og rose engasjement og kreativitet. Jeg håper at dette innlegget kanskje kan skape diskusjon og refleksjon, og vil gjerne høre hva dere mener! Min mening er i hvert fall helt klar – la instruktørene lage sine egne timer og la det være rom for både pre-koreograferte timer og konsepter på timeplanen :) Det er dette deltagerne ønsker, dette skaper variasjon og gir instruktørene mulighet for utvikling, vekst og glede!


//Eva Katrine


Referanser
Andreasson, J., & Johansson, T. (2016). ‘Doing for group exercise what McDonald's did for hamburgers’: Les Mills, and the fitness professional as global traveller. Sport, Education and society21(2), 148-165.

Collishaw, M. A., Dyer, L., & Boies, K. (2008). The Authenticity of Positive Emotional Displays: Client Responses to Leisure Service Employees. Journal of Leisure Research, 40(1), 23-46. 

Conger, J. A., & Kanugo, R. N. (1998).Charismatic leadership in organizations. Thousand Oaks: Sage.

House, R. J. (1977). A 1976 theory of charismatic leadership. I J. G. Hunt & L. L. Larson (Red.), Leadership. The cutting edge. Carbondale: Southern Illinois University Press.

Parviainen, J. (2011). The standardization process of movement in the fitness industry: The experience design of Les Mills choreographies. European Journal of Cultural Studies14(5), 526-541. doi: 10.1177/1367549411412202

Thomsen, E. K., Abrahamsen, F. E., & Gustafsson, H. (u.å.). He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening.Manuskript i utarbeidelse. NIH: Oslo.

 

I mål med inspartum akademi sin aller første grunnutdanning!

(innlegget inneholder egenreklame)

Etter tre helger (fre-søn) denne våren, er vi endelig i mål med inspartum akademi sin aller første grunnutdanning! Grunnutdannelsen startet den tredje helgen i mars, etterfulgt av fordypningshelgen «inspartum kondisjon & koreografi» og til slutt «inspartum styrke». Tilsammen tok 11 studenter grunnkurset og ni av disse har fullført enten full instruktørutdanning, eller instruktørutdanning med fokus på enten styrke eller kondisjon/koreografi. De siste to blir med på fordypningskurs senere, da datoene i vår ikke passet. Det har vært fantastiske helger sammen med en flott gjeng med engasjerte instruktørspirer og jeg er så utrolig stolt over at nettopp denne gjengen ble inspartum akademi sitt aller første instruktørkull! <3 Nå er hele gjengen i gang med teoretisk hjemmeeksamen, så jeg ønsker alle sammen lykke til med eksamensinnspurten!

Tusen takk alle sammen og tusen takk for tilliten!

Gjengen som fullførte «inspartum styrke» forrige helg!

Gjengen som fullførte «inspartum styrke» forrige helg!

Sammen med Anne Riege og Kyrre Kjesbu har jeg holdt inspartum instruktørutdanning denne våren og jeg er så utrolig takknemlig for at de vil være med på dette eventyret! Anne har vært med helt fra starten etter at lanserte inspartum utdanning og Kyrre kom inn som foreleser ved vårens styrke-kurs. Dette er jeg utrolig glad for og sammen har vi blitt et sterkt foreleser-team! Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

Bli kjent med Kyrre:
Kyrre Kjesbu er utdannet ved Norges Idrettshøgskole og har en master i prestasjonspsykologi. Han er utdannet personlig trener ved Høgskolen i Oslo og jobber til daglig som PT ved Myrens Sportssenter i Oslo. Han har jobbet med både idrettslag og idrettsutøvere på elitenivå, vært tidligere kursholder og foreleser i SATS-systemet og har en rekke ulike kurs innen funksjonell anatomi, bevegelighet og styrketrening. Kyrre er utrolig dyktig og genuint opptatt av kroppens bevegelse og kapasiteter. Han underviser i funksjonell og anvendt anatomi og programdesign ved fordypningshelgen inspartum styrke.

1F533C20-0547-44C5-B0DD-EF04BD419496.JPG
6AC261D7-4EC2-4F8F-9985-493CF2003C31.JPG
91EA19F2-5528-4F7D-86E6-51F6E85919CF.JPG
B403BA2F-37D7-4D28-8EBA-F05F2DF1B156.JPG
85361794-6921-4F44-BD3B-A167F4D48E08.JPG

Den siste fordypningshelgen denne våren var altså «inspartum styrke» og studentene fikk all den kunnskapen og alle de verktøyene de trenger for å kunne designe egne styrketimer i sal. I løpet av helgen gikk vi gjennom alt fra ulike metoder innen styrketrening i grupper, funksjonell anatomi og bevegelseslære, til musikkbruk i styrketrening, baseøvelser og variasjoner, instruksjonsteknikk osv. Det var en innholdsrik helg og utrolig gøy å se studentene undervise hverandre i «gruppetrening-settingen» under søndagens praktiske eksamen. Det er en formidabel utvikling som skjer bare i løpet av tre, intense dager! imponerende og utrolig givende å se :)

1E7F1280-2971-48C0-BBC9-FCA81AAE7895.JPG
Foto: Ingeborg Stensby

Foto: Ingeborg Stensby

Foto: Ingeborg Stensby

Foto: Ingeborg Stensby

Det har vært en stor ære å bli kjent med den fantastiske gjengen som har gått inspartum instruktørutdanning denne våren og det er utrolig hyggelig å se hvor sammenspleiset gjengen har blitt! Vi foreleserne fikk til og med påskeegg og «unicorn-hårbøyle» på siste dag av utdanningen av studentene – så utrolig koselig! For en gjeng :)

Målet mitt med inspartum akademi, i tillegg til å utdanne dyktige gruppeinstruktører, er å skape et sterkt faglig felleskap for alle som velger utdanning gjennom inspartum akademi. Vi kaller det #inspartumcommunity :) Allerede er dette første instruktørkullet godt på vei – de deler erfaringer, tanker, hjelper og inspirerer hverandre, og det er så herlig å se! Sammen håper jeg vi kan skape unike treningsopplevelser for det norske folket fremover og virkelig sette gruppetrening på «kartet» igjen! Fordi det er en unik treningsform som passer alle og som kan glede så mange mennesker, og virkelig bidra til bedre folkehelse!

IMG_2228.JPG
IMG_2225.JPG

Går du også med en instruktørdrøm i magen kanskje? :) inspartum akademi sin grunnutdanning for høsten er allerede åpen for påmelding. All informasjon finner du på inspartum.no og påmelding gjøres her. Ta gjerne en tur innom vår instagram (@inspartum.no) og se høydepunktene fra vårens utdanning!

Datoene for høstens utdanning er:
6.-8. september inspartum grunnkurs
20.-22. september inspartum kondisjon & koreografi
18.-20. oktober inspartum styrke

Instruktørutdanningen gjennom inspartum akademi består av et 21 timers grunnkurs, i tillegg til valgfri fordypning på 21 timer. Studenten kan velge mellom fordypningene inspartum kondisjon & koreografi (21t) eller inspartum styrke (21t). Det er også mulig å legge til begge disse to kurshelgene til det første grunnkurset.

33F8F5CE-F8A6-47D0-A8EE-336CD80E5280.JPG

Etter en vanvittig intens vår meg jobbing 24/7, skal jeg endelig ta litt påskeferie! Det blir bypåske og det spørs vel om jeg klarer å holde meg helt unna jobb, men skal i hvert fall fylle på med det som gir meg energi, fine folk, bevegelse og påskegodt :P Men sånn er det når du elsker det du driver med!

Håper dere alle sammen får en fantastisk herlig PÅSKE! Nyt, nyt, nyt!
Riktig god påske :)

//Eva Katrine

Visste du at navnene på grupppetimer påvirker deltakernes motivasjon?

Jeg har lenge selv fundert på hvordan medlemmene på treningssentre oppfatter navnene på gruppetimer. Liker de at det er på norsk? Skal det være enkelt og kort? Er det kulere om det er på engelsk? Hva gjør at de får lyst til å teste timen osv.? Personlig må jeg innrømme at jeg synes engelske navn er «kult» og kan lett bli revet med for å lage kreative og kanskje litt for abstrakte forslag på gruppetimer, men én ting jeg alltid har vært bevisst på, er at jeg ikke liker eller setter pris på gruppetime-navn som er kroppsfikserte.

I dagens samfunn blir vi omgitt av altfor mye kroppspress og kroppshysteri, og jeg tror ikke løsningen også er å lage gruppetime-navnene kroppsfikserte for å få folk til å begynne å trene! For oss som allerede trener og har fysisk aktivitet som en integrert del av livene våre, gjør det kanskje ikke så mye, fordi vi går på trening uansett. Vi synes det er gøy og vi gjør det fordi selve aktiviteten er givende og gir oss glede og tilfredsstillelse. Vi tenker kanskje ikke over disse navnene i det hele tatt. MEN for alle de som sliter med å implementere fysisk aktivitet i livene sine, eller som kanskje føler seg utrygge og usikre, eller ikke har vært på en treningssenter før, tror jeg absolutt ikke dette hjelper. Jeg tror det gjør vondt verre.

Untitled design.png

Jeg synes alltid selv at slike gruppetime-navn har vært med på å ødelegge treningsbransjens muligehet for å virkelig kunne bidra positivt for folkehelsen, og har også skrevet litt om dette på bloggen tidligere. Da stilte jeg spørsmålstegn ved om treningssenterbransjen faktisk er en arena for folkehelse? Dette innlegget kan du lese her.

Da jeg selv jobbet i Elixia fra 2012-2015, holdt jeg timen «Bootylicious» et semester. Jeg synes det var så utrolig flaut, men innholdet og designet av timen var bra, så jeg valgte å kjøre timen likevel. Det var en fint programmert styrketime for core og ben, men det var navnet som gjorde at jeg hver gang kjente på en klump i magen når jeg så navnet mitt under timen på timeplanen. Jeg synes det var så flaut at jeg sa aldri «Hei og velkommen til Bootylicious!», men jeg sa bare: «Hei og velkommen! Dette er en styrketime for core og ben». Dette var selvfølgelig ikke profesjonelt av meg på den tiden, og jeg skulle presentert klassen for det den het, men jeg klarte bare ikke å stå inne for det. Dette har jeg tenkt på i så mange år etterpå og jeg har alltid reagert når jeg har sett gruppetime-navn som er kroppsfikserte. Jeg har lurt på hvordan dette faktisk påvirker deltakerne?

I forbindelse med bokskrivingen det siste halvannet året, fant jeg endelig forskning på området. Forskning innen gruppetreningskonteksten er fortsatt veldig begrenset og jeg har tidligere ikke funnet et annet studie som har undersøkt hvordan navnene på gruppetimer påvirker deltakerens motivasjon! Det samme skriver forfatterne av denne studien – det er ikke tidligere blitt gjennomført et lignende studie. Denne studien var så spennende og jeg synes det er så flott at dette endelig blir satt på «dagsorden», så derfor vil jeg dele dette med dere.

Abstract fra studien:  «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Abstract fra studien: «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Jeg har lest mange studier av Theresa C. Brown (TrestleTree, LLC, Health Coaching, PhD, CHES) som er førsteforfatter av studien jeg skal fortelle dere om, og hun, sammen med kolleger, er en av de forskerne som hittil har gjort flere studier innen treningssenterbransjen, og også spesifikt innen gruppetrening. Denne studien, med tittelen «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.», var utrolig interessant å lese og endelig har jeg fått tid til å skrive om den til dere.

Så hva var hensikten med studien?
Befolkningen generelt blir stadig mer inaktiv og treningssenterbransjen har en mulighet til å påvirke folkehelsen positivt. Motivene for at kvinner (som er fokus i denne studien) velger å trene, spiller en nøkkelrolle i hvordan deres trivsel og velvære blir påvirket – negativt eller positivt. Forskning har vist at kvinner som trener pga. utseende, som f.eks. å gå ned i vekt, har rapportert lavere selvfølelse og en mer forstyrret spiseadferd. Kvinner som trener for funksjonelle grunner derimot, som f.eks. bedret helse, har rapportert økt selvfølelse, mer glede og trivsel. Det er ulike motiver for at kvinner velger å trene og på bakgrunn av dette, bør aktører i treningsbransjen vurdere hvordan de på best mulig måte kan promotere for fysisk aktivitet og helse, for å fremme de mentale og fysiske helsefordelene av å trene. Hensikten med studien var derfor som følger:

«The purpose of the study, therefore, was to explore the association between group exercise class names/descriptions and women’s reasons for exercise, correlates of intrinsic motivation, and body image.»

Hva slags motivasjon kvinner har for å drive med fysisk aktivitet er avgjørende for deres totale trivsel og velvære. En av de største motivasjonsteoriene innen idrettspsykologen er Self-Determination Theory (SDT). SDT er en omfattende kognitiv teori, som består av seks mini-teorier, men selve symbolet på SDT er indre motivasjon. (Jeg har skrevet mer detaljert om SDT her på bloggen tidligere, det innlegget finner du her). Indre motivasjon handler om at man gjør noe for selve aktiviteten i seg selv, og man finner glede og tilfredsstillelse av å gjennomføre aktiviteten. Er man drevet av ytre motivasjon derimot, er man opptatt av en form for belønning. Gjennomgående forskning innen motivasjonpsykologien viser at individer som drives av ytre motiver, opplever mer angst, depresjon og lav selvfølelse, mens de individene som drives av indre motiver, rapporterer mer glede, trivsel og høyere selvfølelse, i tillegg til at de opprettholder treningen over tid. Indre motivasjon er assosiert med en rekke positive effekter i motsetning til ytre motivasjon, og treningssenterbransjen bør derfor være interessert i hvordan de kan promotere mer selvbestemte motivasjonelle interesser hos den enkelte — styrke indre motivasjon.

Ironisk nok er likevel trendene for hvordan fysisk aktivitet og helse blir fremmet i treningssenterbransjen ofte fokusert på ytre belønninger, som vektnedgang, endret kroppsfasong osv., istedenfor å fokuser på indre motiver som bedret helse, mer glede og trivsel i hverdagen osv. Ingen tidligere studie har undersøkt hvordan navnsettingen av treningskonsepter og gruppetimer påvirker medlemmene, og forskerne bak denne studien ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom gruppetime-navn og beskrivelser, og kvinners motiver for å trene og hvordan dette påvirker deres motivasjon.

Metode
Et stort antal kvinner i alderen 18-53 ble plukket ut til å delta i studien. Generelt rapporterte deltakerne i studien at de trente tre dager i uken, 40 min per dag. Forskerne bak studien utviklet navn og timebeskrivelser for en rekke ulike gruppetimer, basert på hvilke gruppetime-navn som er vanlige i bransjen, og basert på SDT. Det teoretiske rammeverket til SDT ble brukt som en guide for å avgjøre om gruppetime-navnene og beskrivelse var fokusert på indre eller ytre motiver. De laget en oversikt over tolv ulike gruppetimer, innen både «Cardio», «Mind-Body», «Toning», «Cardio & Strength», Zone specific» og «Introductory», der seks av timene hadde navn og beskrivelser som vektla indre motiver, mens de andre seks vektla ytre motiver. Under kan du se et utdrag av tabellen.

Skjermbilde 2019-03-03 kl. 10.05.45.png

Deltakerne ble spurt om å velge mellom gruppetime-navnene og beskrivelsene i forhold til hvilke timer de helst ville deltatt på. Deltakerne svarte også på andre spørreskjema knyttet til opplevd indre motivasjon, hvordan de så på egen kropp og motiver for å trene (du kan lese mer detaljert om metoden i artikkelen).

Resultater
Kvinnene som favoriserte gruppetimer med mer indre motiver, viste seg å trene for mer funksjonelle grunner, som bedret helse, en sunn og sterk kropp osv., enn de som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. De trente i større grad for utseende-relaterte årsaker. Studien viste også at de kvinnene som valgte gruppetimer med indre motiv, rapporterte glede og trivsel ved trening, de så på seg selv som kompetente innenfor trening og de viste større innsats, enn de kvinnene som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. Vi vet fra idrettsforskningen at individer er mer aktive når de liker aktiviteten de tar del i og at den fostrer glede og trivsel. Derfor bør vi oppfordre til indre målsettinger og indre motivasjon. Deltakerne som valgte gruppetimer med indre motiver viste høyere motivasjon, og det er større sannsynlighet for at disse klarer å opprettholde treningen over tid. Grunnen til at en del av deltakerne valgte gruppetimer med ytre motiver, kan skyldes at det er fordi det er slik treningssenterbransjen oftest promoterer trening og at de blir trukket inn pga. et ønske om å endre kropp og utseende. Det studien imidlertid viser er at slike gruppetime-navn og timebeskrivelser ikke er hensiktsmessig for deltagernes motivasjon og opprettholdelse av treningen over tid. Forskerne konkluderer med følgende:

«Taken together, our findings support that fitness professionals might consider the names/descriptions given to group-fitness classes when marketing if they intend to promote a lifelong commitment to exercise.»



Håper dette var interessant lesing og at dette også kan skape refleksjon og ettertanke i bransjen!

Et av Virke Trenings viktigste saker i 2019, er nettopp å synliggjøre treningssenterbransjens bidrag til folkehelsen. Dette synes jeg er flott, men skal vi også lykkes med å bli en åpen arena for den generelle folkehelsen, tror jeg vi må gjøre endringer. Navnsetting er bare en liten del, men det er interessant å se at det faktisk påvirker deltakerne og dette er noe alle treningssentre bør tenke på. Jeg håper virkelig det kommer mer forskning på dette området fremover!

Ønsker dere en superfin dag videre – husk å spre det viktigste aspektet ved trening – nemlig treningsglede, mestring, glede, god helse og et lengre, lykkeligere liv!


//Eva Katrine

Referanse:
Brown, T. C., Miller, B. M., & Adams, B. M. (2017). What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising. Health marketing quarterly34(2), 142-155.
Sitat 1, er hentet fra s. 142.
Sitat 2, er hentet fra s. 152.

Siste jobbhelg for 2018 er unnagjort og jeg kan se tilbake på en magisk høst!

Etter 13 helger med jobb denne høsten, kan jeg nå se frem mot en deilig frihelg fra 1.desember! Jeg elsker det jeg jobber med og har ikke noe i mot helgejobbing, men det er ikke så lett å prioritere hvile og «fri» midt i uken, da jeg skal undervise klasser, veilede instruktører, forberede kurs etc., så det blir ofte til at jeg jobber syv dager i uken. Det går fint for en periode, men skal man kunne yte og prestere over tid, trenger man også hvile. Derfor ser jeg nå frem mot en roligere desember-måned der jeg kan «lande», roe ned og ikke minst lade opp til 2019!

Det er utrolig mye spennende som skjer fremover, og ikke minst gleder jeg meg til å se hvordan inspartum akademi forhåpentligvis vil vokse og blomstre! Jeg er helt rørt av alle de fine tilbakemdlingene og gratulasjonene jeg har fått etter at jeg lanserte inspartum akademi, og mange har allerede spurt om kurs og workshops. Tanken var at inspartum akademi i starten bare skulle tilby kurs og workshops (WS) til treningssentre, og på sikt tilby kurs/WS til enkeltpersoner, men etter stor etterspørsel, satser jeg nå på å sette opp inspartum kurs og WS allerede våren 2019 i Oslo! (Legg gjerne igjen en kommentar om du er interessert!) Det ser jeg utrolig frem til, men det krever også mye jobb. Desember blir derfor en roligere måned der jeg skal jobbe med inspartum akademi og også planlegge nye timer for gruppetreningsvåren :) Det gleder jeg meg til!

Etter en lang og deilig gruppetreningshøst med masse event, kurs og conventions ble det hele avsluttet med en skikkelig treningsfest!! For to uker siden gikk nemlig NH AKTIV Convention 2018 av stabelen på Norges Idrettshøgskole i Oslo, og det er desidert den største begivenheten for oss i treningsbransjen i løpet av et år! Det er alltid gøy å møte så mange kjente på den samme arenaen, og dele kunnskap og erfaring med andre aktører i bransjen. Jeg er utrolig takknemlig for at NIH AKTIV har fått i gang dette flotte arrangementet, og gleder meg allerede til neste år! 

IMG_7827.JPG

Ved årets NIH Aktiv Convention holdt jeg foredrag om masteren min, kalt «He´s God - en kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening», presenterte en SOMA MOVE®-klasse og holdt en workshop for gruppeinstruktører i musikkbruk og intensitetsstyring. Jeg tenkte at jeg senere her på bloggen skal dele denne workshopen med dere! I tillegg var jeg så heldig at jeg fikk holde dansetimen «NIH Aktiv JUST DANCE» sammen med en flott gjeng med bransjekolleager – Christina Therkildsen, Sølve Sundrehagen, Lise-Lotte Herlung og Mira Hopland. Det var utrolig gøy og også veldig fint å kunne samarbeide på tvers i bransjen. JUST DANCE-timen var virkelig et av høydepunktene, for min del, under årets convention og vi er utrolig takknemlig for alle som møtte opp og bidro til at det ble en real dansefest! Deltagerne var helt magiske!

Jeg hadde forholdsvis tett timeplan under NIH Aktiv Convention, så i år rakk jeg ikke selv å være med på mange timer. Jeg fikk med meg et fint foredrag av Pia Seeberg, om sosiale medier – om hva man ønsker å formidle og hvordan man ønsker å stå frem, og step-timen, «Step for the Heart», til min gode venninne og bransjekollega Ina Bårdsen. Det var en superfin og gjennomtenkt step-time, og jeg er så stolt av Ina, som presenterte sin første time ved NIH Aktiv Convention i år! Ellers fikk jeg «snoket» litt rundt på andre timer, og alt i alt var det en veldig fin avslutning på en flott gruppetreningshøst med masse moro. Jeg var like høy på livet søndag kveld, som jeg alltid er etter NIH Aktiv Convention :) Tusen takk alle sammen!

Dancing girls!

Dancing girls!

JUST DANCE team! Fra venstre: Mira Hopland, Christina Therkildsen, Lise-Lotte Herlung, EK og Sølve Sundrehagen.

JUST DANCE team! Fra venstre: Mira Hopland, Christina Therkildsen, Lise-Lotte Herlung, EK og Sølve Sundrehagen.

Et lite knippe av alle de fantastiske deltagerne som var med på JUST DANCE!

Et lite knippe av alle de fantastiske deltagerne som var med på JUST DANCE!

IMG_7829.JPG
IMG_7826.JPG

Følg med på @nihaktiv på instagram for å booke inn datoene for NIH Aktiv Convention 2019 :)

Siste helgen i november deltok jeg på BodyMindSpirit Festival på Norges Varemesse på Lillestrøm, og presenterte både SOMA MOVE® og SOMA MIND®. Dette er den tidligere alternativmessen, som skiftet navn til Wellbeing Festival og nå har skiftet navn til BodyMindSpirit Festival. Jeg var på dette arrangementet i fjor også, så det var veldig hyggelig å få komme tilbake. Festivalen har de siste par årene utvidet tilbudet og ønsker nå å fokusere også på «Body» og ikke bare «Mind & Spirit». Dette synes jeg er en veldig god tanke, spesielt når vi vet hvor mange positive effekter fysisk aktivitet og bevegelse har for vår mentale helse. I år hadde festivalen et utrolig imponerende program, med alt fra yoga, styrketrening, foredrag, workshops, meditasjon, avspenning til kurs i håndstående, tips til hverdags-trening og mye, mye mer. Så for alle dere som liker fysisk aktivitet og trening – denne festivalen absolutt noe for dere også!

Psst! Bestill SOMA-genseren her:  Holistictrainingshop  :)

Psst! Bestill SOMA-genseren her: Holistictrainingshop :)

Jeg er veldig takknemlig for alle de flotte arrangemntene jeg har fått delta på denne høsten, for alle de herlige menneskene jeg har møtt på kurs og event og for at jeg har muligheten til å gjøre det jeg elsker aller mest her i verden – hver eneste dag! Monika Björn (@monikabjorn) fra Sverige, som også er et av mine store forbilder, skrev følgende på et av sine siste innlegg på instagram:

«Att älska sitt jobb.
Att få känna en passion och en glädje för det man gör. 
Att få hjälpa andra och förhoppningsvis få inspirera och bidra till rörelseglädje, kroppsnärvaro och självkännedom.
Jag är tacksam för detta varje vecka och gör mitt bästa för att komma ihåg att påminna mig själv om hur bra jag har det.

Ju äldre jag blir desto tydligare blir det: när de mest basala behoven är täckta, är det sannerligen i de vardagliga tingen som den största och mest långvariga tillfredsställelsen finns.»

Denne teksten synes jeg var så utrolig fin, og den beskriver akkurat det jeg selv føler og tenker hver eneste dag. Derfor ville jeg dele den med dere. Jeg synes også Monika fremhever et viktig poeng i forhold til det å faktisk være takknemlig over de små tingene, virkelig sette pris på hverdagen og alle de enkeltdagene som fyller året vårt. Hver eneste dag er fylt med noe du kan være takknemlig for og øyeblikket er faktisk alt vi har – så nyt, aksepter det som er og gjør det beste ut av hver eneste dag!

IMG_7917.jpg

Jeg ser nå frem mot en roligere desember-måned og gleder meg til å kunne tilbringe mer tid sammen med venner og familie igjen. Jeg gleder meg til å roe ned og etter hvert kjenne på julestemning, smake årets julebrus (ja, jeg har faktisk ikke drukket julebrus enda!!) og hive innpå store mengder pepperkaker!

Til slutt vil jeg også bare takke dere alle for utrolig fine kommentarer rundt omkring i sosiale medier. Det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg ønsker å være et sunt og inspirerende forbilde, og formilde faglig forankret kunnskap knyttet spesielt til gruppetrening, coaching og motivasjon. Når jeg da får konkrete tilbakemeldinger som går akkurat på dette, blir jeg ekstra glad. Det gir meg en pekepinn på at jeg forhåpentligvis gjør noe riktig og at jeg når frem. Denne uken fikk jeg blant annet en kommentar som varmet ekstra langt inn i «hjerterota»:

IMG_7949.JPG

«Jeg slenger meg på og heier på mandagen, Eva! Og en stor takk til deg for at du er et så sunt forbilde og stor inspirasjon i og for treningsbransjen. Dette i kraft av din faglige tyngde, breddekompetanse på gruppetrening og sunne verdier👏❤🌺Tommel opp for kunnskap med kildereferanser😉 jeg heier på deg 🌺»
- Anita Eriksen, Level AS

Tusen hjertelig takk for så fine ord Anita! Det er slike kommentarer som gjør at jeg virkelig gir jernet og gjerne jobber syv dager i uken. Tusen, tusen takk!

Vær raus med hverandre. Gi til hverandre. Gi av deg selv. Del.


Ønsker dere alle en deilig november-kveld!

Og husk: Med litt gruppetrening blir kvelden enda bedre ;)

//Eva Katrine

inspartum - inspirasjon til å skape

Endelig har jeg kunnet røpe hva jeg har jobbet med det siste halve året. Det er fantastisk gøy og samtidig veldig skummelt. Jeg har alltid hatt en «gründerspire» i magen, og etter mange år med et ønske om å starte noe helt eget, setter jeg nå drømmene ut i live! Ikke er det skummelt å lansere bare fordi jeg har lagt ned mye tid og investert mange penger i prosjektet, men også fordi det er min «lille baby» – fylt av drømmer, følelser og tanker.

Jeg har alltid vært en «drømmer». Jeg har alltid våget å tenke stort og jeg har aldri vært redd for å prøve. Dette pågangsmotet er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har fått med meg hjemmefra. Tusen, tusen takk til verdens beste mor, Elisabeth, som alltid har latt meg drømme, prøve og feile, og som har gitt meg en leken og kreativ oppvekst. Uansett hva jeg har valgt å gjøre, har mor støttet meg og hatt troen på meg. Alle studiene jeg har vært innom, alle jobbene jeg har hatt, alle de sprø prosjektene – uansett har mor vært interessert og hatt troen på meg. Det er jeg utrolig takknemlig for, og jeg tror også det er derfor jeg nå våger å satse på egne drømmer og ideer, og virkelig følge hjertet, uavhengig av hva andre sier, tenker eller mener.

Jeg har alltid satt meg mål og den ene stueveggen i Askeladdveien 5, er min hellige vegg (se bilder under). Den fyller jeg med alt som inspirerer meg, som jeg er stolt av, som jeg gleder meg over og alt jeg drømmer om. I 2013 skrev jeg ordene «Hva er målet?» på et A4-ark. Rundt disse ordene skrev jeg drømmer og mål jeg ønsket å oppnå. Dette arket har nesten blitt gjemt bak alt det andre på veggen, så derfor var det ekstra gøy når jeg nå la merke til dette arket igjen. Jeg kunne nemlig huke av ved en rekke mål, og kanskje det største målet på papiret er jeg i startgropen av nå. Det er helt rått!

Jeg lanserer nemlig INSPARTUM AKADEMI – inspirasjon til å skape.

IMG_7379.jpg
IMG_7380.jpg

INSPARTUM SIN VISJON ER Å INSPIRERE TIL Å SKAPE EN BEDRE FOLKEHELSE OG ET MER SMILENDE NORGE! GJENNOM ENGASJEMENT, KREATIVITET, KUNNSKAP OG GLEDE, ØNSKER VI Å BIDRA TIL ET YTTERLIGERE KVALITETSLØFT INNEN GRUPPETRENING.


inspartum skal engasjerer og utdanner instruktører innen gruppetrening til selv å skape nye, unike treningsopplevelser, som igjen kan inspirere til nytt engasjement og treningsglede i befolkningen.

inspartum er et akademi og illustrerer en sirkel, der engasjement og inspirasjon går hånd i hånd som i en oppadgående spiral. Navnet inspartum springer ut fra denne idèen. «ins» fra å inspirere og det latinske ordet «partum» som betyr å skape, spire eller føde.

Som dere alle vet er gruppetrening min store lidenskap og noe jeg vil jobbe med livet ut. Jeg har i mange år sett et behov i bransjen for profesjonalisering og et bedre tilbud for utdanning og kursing av instruktører, og tar nå steget og starter opp egne workshops, kurs og utdanning. Jeg ønsker å bidra til et ytterligere kvalitetsløft innen gruppetrening, og min store drøm er at inspartum også kan bli en trygg og inspirerende arbeidsplass for mange andre i fremtiden!


Følg inspartum på instagram:
@inspartum.no
og les gjerne mer på
www.inspartum.no :)

Skjermbilde 2018-11-07 kl. 12.33.17.png

Nå er katten ute av sekken, og selv om det er skummelt, er jeg først og fremst utrolig stolt! Ikke bare er jeg stolt for å endelig kunne dele dette med dere, men jeg er så utrolig stolt over hva jeg har fått til sammen med så mange fine mennesker som har hjulpet meg!

Den aller største takken går til Per-Magnus Rønning (til høyre). Han er magikeren bak alt det visuelle og har virkelig imponert meg på så mange områder! Han er ekstremt dyktig og profesjonell til fingerspissen. Det har vært en drøm å jobbe sammen med ham, og ekstra gøy er det siden vi vokste opp på Lierrasta på Kongsvinger sammen, bare noen hundre meter fra hverandre. At jeg har fått muligheten til å jobbe sammen med en av barndomsvennene mine, har i tillegg gjort dette prosjektet ekstra spesielt! Jeg er så takknemlig for at han har fått meg til å ta noen steg tilbake og roe tempo, han har lært meg en rekke ting om merkevarebygging og vært ekstremt tålmodig med alle mine rare spørsmål.

TUSEN TAKK PER-MAGNUS! Dette skal du også ha æren for. Det har vært fantastisk gøy å jobbe sammen med deg og takk for at du har hjulpet meg til å gjøre drømmen virkelig! Tusen takk for at du er du.

I tillegg vil jeg rette en stor takk til mine flotte venner og kollegaer som stilte opp på fotoshoot i august – Maria Bjerke, Siri Helgerud, Alexander Aalerud, Paulo Santana og Katharina G. Liljedahl. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Evig takknemlig for at dere brukte flere timer en søndag kveld på fotoshoot for inspartum. Tusen, tusen takk! <3

Bilde fra da vi begynte å jobbe med inspartum for alvor i Berlin i sommer! Sjekk ut Per-Magnus egen nettside:  https://www.per-magnus-roenning.com

Bilde fra da vi begynte å jobbe med inspartum for alvor i Berlin i sommer! Sjekk ut Per-Magnus egen nettside: https://www.per-magnus-roenning.com

Foto:  Visuello

Foto: Visuello

Jeg vil også rette en stor takk til fantastiske Oda Hveem Visuello – som har tatt alle de magiske bildene til inspartum. Hun fanget virkelig det universet som Per-Magnus og jeg ønsket å skape, og jeg kan virkelig anbefale henne på det varmeste. En superdyktig og kreativ fotograf.

En stor takk går også til alle dere som har bidratt med referanser til inspartum sin egen nettside. Det setter jeg så utrolig stor pris på og alle de fine ordene har virkelig rørt og varmet langt inn i «hjerterota». Tusen takk for at dere er så rause!

Foto:  Visuello

Foto: Visuello

Inspartum-40.jpg
Foto:  Visuello

Foto: Visuello

Det er fantastisk å nå endelig ha lansert «min lille baby» og jeg er utrolig spent på tiden fremover!
Jeg skal jobbe så hardt jeg bare kan og håper at vi sammen kan skape noe unikt for gruppetrening i Norge. Og uansett hva fremtiden bringer vet jeg at jeg gjorde det riktige – jeg fulgte lidenskapen og drømmen – og elsker hver eneste dag på «jobb» :)

Blir superglad om dere vil følge inspartum.no på Instagram, og sjekk gjerne ut nettsiden og se hva dere synes! Tar gjerne i mot kommentarer og innspill.

Og TUSEN TAKK for alle fantastiske ord og tilbakemeldinger som jeg allerede har fått. Det er så rått å se at det er et brennende engasjement for gruppetrening rundt om i vårt langstrakte land!

HUSK: Slutt aldri å drømme! Våg å følge hjertet ditt! <3 <3


// Eva Katrine

Skjermbilde 2018-11-07 kl. 12.42.40.png

Kompetansekrav til en Personlig trener vs. Gruppeinstruktør?

Med dette blogginnlegget håper jeg at jeg kan skape refleksjon og diskusjon. Som dere alle vet, er min store lidenskap gruppetrening, og jeg brenner for å løfte kvaliteten i bransjen, samt bidra til at instruktøryrket kan oppnå den anerkjennelsen som det fortjener.

Å være gruppeinstruktør er en krevende jobb og skal du lykkes, er du nødt til å besitte en rekke ferdigheter og kunnskap, du må ha et genuint engasjement for jobben og du må like å jobbe med mennesker. Som jeg har skrevet ved flere ulike anledninger tidligere, er også gruppeinstruktøren en av de aktørene som kanskje møter flest mennesker i løpet av en uke. En instruktør som har flere gruppetimer i løpet av en uke, møter en rekke ulike deltagere, kontra en PT, som kanskje bare har 20-30 kunder i løpet av en uke. En instruktør møter kanskje 20-30 mennesker, eller mer, bare på én av sine gruppetimer. Gruppeinstruktøren har en unik mulighet til å påvirke den enkelte deltager og vedkommende har derfor et stort ansvar i forhold til å levere kvalitetssikrede og motiverende treningsøkter.

Gruppeinstruktøren er en svært viktig ambassadør på treningssenteret, og deltagere som går på gruppetrening, har også vist seg å være svært lojale medlemmer. For å få mennesker til å komme jevnlig tilbake på gruppetrening og hjelpe dem mot et mer aktivt liv, er det derfor essensielt at instruktøren leverer gode gruppetimer som gir deltagerne lyst til å komme tilbake. Dette er gruppetimer som er faglig forankret, som er godt tilrettelagt, er motiverende og positive og som virkelig gir deltagerne det de forventer. Gjennomarbeidede gruppetimer, med dyktige og inspirerende instruktører får deltagerne tilbake. Dette er både positivt for gruppetrening genrelt og for treningssenteret. Hvis deltagere går på en gruppetime og får en dårlig opplevelse, vil de mest sannsynlig ikke komme tilbake og de vil lett også kunne trekke konklusjonen om at gruppetrening er «lite effektiv og dårlig trening», noe som igjen vil skade det generelle omdømmet til gruppetrening. Derfor er det så utrolig viktig at gruppeinstruktører tar jobben på alvor, er ydmyke og tilegner seg og oppsøker den kunnskapen og de ferdighetene som kreves. MEN ofte er det ikke hos instruktørene jeg opplever at problemet nødvendigvis ligger, men det er hos LEDELSEN ved treningssentrene. 

Altfor mange instruktører blir «kastet» ut i instruktøryrket lenge før de er klare og uten å ha den grunnleggende kunnskapen som kreves. Dette er ikke instruktørens skyld, men ledelsen. Som nyansatt og helt fersk i et nytt yrke, vet du ikke selv hva du kan eller ikke, eller hva som kreves av deg. Man har selv kanskje vært på mange gruppetimer og gjort seg opp en formening om at dette er noe man selv ønsker å jobbe med, at man kanskje har noe erfaring med f.eks. dans fra tidligere osv., men når man ikke kjenner til yrket, vet man heller ikke hva man må kunne.

Foto: Sander Torneus.&nbsp;

Foto: Sander Torneus. 

Dette bør da være ledelsen ved senteret, som har ansatt instruktøren, sitt ansvar. Det jeg derimot ofte opplever, er at ledelsen selv ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves innenfor ulike typer gruppetrening, og det stilles ikke de samme kravene til instruktører som til f.eks. personlige trenere ved ansettelse. Dette er svært uheldig for bransjen generelt og spesielt gruppetrening.

Slik jeg har opplevd det gjennom snart 11 år i treningssenterbransjen, er at når en PT skal ansettes, blir hun/han forspurt om utdanning. Selv om heller ikke PT er en beskyttet tittel, forventer ledelsen ved treningssentre at PTer har en egen PT-utdannelse, enten fra f.eks. NIH Aktiv, Safe Education, AFPT osv. Ut fra dette, kombinert med eventuell annen idrettsfaglig bakgrunn og erfaring som PT (gjerne antall solgte PT-timer), avgjøres det hvilket nivå og lønnstrinn PTen begynner på. Hvis et senter ansetter en yogainstruktør, har jeg også opplevd at det stilles spørsmål til hvor og hva slags yogautdannelse instruktøren har. Om det f.eks. er 100, 200 eller 500 timers utdanning, om det er innen vinyasa, ashtanga eller yin osv. Men når en gruppeinstruktør skal ansettes, er plutselig kravet om utdannelse ikke til stede. Hvorfor er det slik? Og hvorfor skal vi tillate dette? Jeg sier ikke at det er sånn ved alle treningssentre, for all del, jeg kjenner mange som tar gruppetrening på alvor, men poenget mitt er at det dessverre er altfor mange steder at dette skjer.

Manglende kunnskap hos senterledelsen gjør at instruktører blir satt opp på timeplanen med timer de absolutt ikke er i stand til å levere, deltagerne får en uheldig opplevelse og kommer kanskje ikke tilbake, instruktøren får færre og færre på timen og mister etterhvert motivasjonen, eller blir kanskje også til og med tatt av timeplanen, fordi belegget er for lavt. Slik skal det ikke være. Som ny i et yrke, er det heller ingen god opplevelse å stå foran en rekke mennesker og ikke føle seg trygg i hva man skal levere. Jeg synes virkelig synd på de instruktørene som kastes ut i dette. Jeg opplever at gruppetrening og instruktører fortsatt bli neglisjert mange steder og de får ikke den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener. De siste årene har det vært et stort fokus på personlige trenere, og hovedorganisasjonen Virke Trening, jobber i dag med en kompetanseheving og profesjonalisering av bransjen. 14. oktober 2016, publiserte de rapporten «Et kompetanseløft i treingssenterbransjen». Treningssentrene er i dag den største arenaen for trening og fysisk aktivitet blant voksne, og er en viktig aktør i det generelle folkehelsearbeidet. I rapporten, skriver Virke Trening:

Etter flere tiår med kontinuerlig vekst, kan imidlertid tallene for 2015 tyde på at treningssenterbransjen møter en utflating hva gjelder oppslutningen i befolkningen. For å unngå̊ at denne nedgangen utvikler seg til et negativt trendbrudd, er det avgjørende at treningssenterbransjen evner å møte denne utviklingen med riktige tiltak. Bedre og riktig kompetanse blant trenere og sentrale fagpersoner i bransjen anses som en suksessfaktor både for å sikre bærekraften til bransjen og for å videreutvikle vår rolle i folkehelsearbeidet (…).

Gjennom kompetanseprosjektet ønsker Virke Trening å sette premissene for omfang, innhold og generell kvalitet i utdanningstilbudet for bransjen. Rapporten redegjør for Virke Trenings anbefalinger for hvordan treningssenterbransjen skal lykkes med profesjonaliseringen. Men for å lykkes er vi, som Virke Trening skriver:

«(…) avhengig av at treningssenter rundt om i det ganske land forplikter seg til målet og sikrer den nødvendige etterspørselen etter bransjestandarden i forbindelse med framtidige rekrutteringer».

Jeg synes det er fantastisk at Virke Trening tar kompetanse i treningssenterbransjen på alvor og gleder meg til å se resultatene av dette kompetanseløftet på sikt. Men i rapporten til Virke Trening er det igjen mye fokus på personlige trenere, og det står svært lite om selve gruppeinstruktøren. Det er selvfølgelig klart at Virke Trening sikter til alle aktørene i bransjen når de skriver «Bedre og riktig kompetanse blant trenere og sentrale fagpersoner i bransjen (...)», men jeg synes det er viktig å påpeke at ikke gruppeinstruktøren må glemmes. De gjør en enorm innsats for folkehelsen i vårt langstrakte land, og med den unike påvirkningskraften de har, er det viktig at disse leverer gode, lærerike og motiverende treningsøkter. De skal kunne lære deltagerne sine riktig teknikk, formidle korrekt treningslære, bevisstgjøre deltagere om intensitetsstyring, motivere og inspirere, se den enkelte, kunne hjelpe deltagerne med alternativer, og ikke minst, levere gjennomarbeidede og gjennomtenkte treningsøkter som faktisk gir deltagerne ønsket og god treningseffekt. Gruppeinstruktøren har en minst like viktig oppgave som den personlige treneren eller yogainstruktøren, og bransjen bør derfor også kunne stille krav til instruktørene i forhold til utdanning og erfaring. Skal bransjen leve videre og skal vi kunne løfte gruppetrening til nye høyder, må fokus på profesjonalitet, kompetanse og ansvar være grunnleggende, også innen gruppetrening. 

Som Virke Trening skriver, er de avhengige av de enkelte treningssentrene for å lykkes med kompetanseløftet og at det er avgjørende at disse er med på å løfte kvaliteten. Vi må sammen sette en standard og følge denne. Jeg vet som sagt om en rekke treningssentre i dag og dyktige bransjefolk som verdsetter gruppetrening, som følger opp sine instruktører og som er opptatt av kompetanse og ferdigheter, men dessverre er det altfor mange som ikke er det. Disse ødelegger også for alle dem som jobber seriøst med gruppetrening. Vi må løfte kvaliteten sammen. SatsElixia har nå bestemt å anerkjenne annen idrettsfaglig utdannelse hos sine personlige trenere (som f.eks. bachelor og master), og dette vil avgjøre hvilket nivå de begynner på som PTer. Dette er utrolig flott og et stort steg i riktig retning med tanke på å profesjonalisere bransjen ytterligere. PT-utdanningen ved f.eks. NIH Aktiv blir nå et årsstudium og kompetansen til PTene er virkelig satt i fokus. Dette gleder en fagpersons hjerte, men hvorfor neglisjeres gruppetrening? Hvorfor er ikke det så viktig? Hvorfor holder det med f.eks. et dagskurs før du er klar til å undervise? Eller hvorfor holder det at du danset litt på folkehøgskole før du skal i gang med å lede avanserte danseklasser for en rekke mennesker? Hvorfor legges lista så mye lavere for gruppeinstruktører? Hvorfor tillater vi dette?

For meg er dette helt uforståelig og utrolig trist. Bransjen må våkne! Gruppetrening ligger på andre plass for de største treningstrendene i 2018 (ACSM) og utrolig mange mennesker benytter seg av dette treningstilbudet. Det er også et fantastisk verktøy i kampen mot en bedre folkehelse. Men skal vi lykkes må vi kurse/utdanne dyktige instruktører, følge dem opp og hjelpe dem på veien til suksess! Treningssentre må stille høyere krav til nyansatte og nåværende instruktører, og har man ikke kompetanse internt på senteret til å hjelpe og følge opp sine instruktører, bør man leie inn fagkyndige. Ledelsen ved treningssentre bør være ydmyke og spørre seg selv om hvor mye de faktisk kan om gruppetrening. Har de noen gang gått et grunnkurs innen spinning, aerobic eller styrke? Vet de hva som kreves av en høypulsinstruktør? Kan de musikklære og musikkanalyse? Kan de metodikker og blokkbygging? Vet de hvordan styrketimer i sal bør legges opp kontra styrke i studio? Vet du hvordan man motiverer 4o mennesker samtidig, i samme rom? osv. 

Stadig møter jeg så mange som tror at det nærmest bare er å sette på en «Spotify-liste» og kjøre i gang. Men dette er så langt fra sannheten som det går an. Selvfølgelig er det forskjell på om man skal holde en styrketime eller en sirkeltrening, der musikken fungerer som en motivasjonsfaktor eller om det er en koreografert kondisjonstime med trinn til musikk. Men uansett gruppetime, kreves det ulike ferdigheter og en rekke forberedelser. Folk skulle bare visst hvor mange timer jobb det ligger bak f.eks. en høypulstime! 

Foto: Sander Torneus.&nbsp;

Foto: Sander Torneus. 

Jeg håper at flere treningssentre kan åpne opp øynene for gruppetrening og verdsette treningsformen og instruktørene. Jeg håper ledelse ved flere treningssentre kan bli mer ydmyke og faktisk sette seg inn i hva gruppetrening faktisk innebærer. Jeg håper flere treningssentre vil stille større krav til sine instruktører og hjelpe dem frem på veien mot suksess. Jeg håper vi kan få en større forståelse for at gruppetreningskonteksten er kompleks og krever en rekke ulike ferdigheter og kompetanse. Jeg håper at senterledelse fremover kan forstå at personlige trenere ikke kan erstatte instruktører i gruppetrening. Jeg håper at både ledelse og instruktører selv må forstå og være villig til å legge ned den tiden som kreves for å lage gjennomarbeidede og gode gruppetimer. Jeg håper ledelsen ved treningssentre kan investere i gruppetrening og sine instruktører, og gi dem en fornuftig og verdig lønn. Jeg håper vi kan løfte hverandre frem og gi alle gruppeinstruktører den anerkjennelsen de fortjener. Jeg håper vi kan se en endring i fremtiden. Jeg håper at gruppetrening kan bidra i det generelle folkehelsearbeidet i enda større grad fremover. Jeg håper at gruppeinstruktøren blir et ytterligere respektert og attraktivt yrke i fremtiden.

Gruppeinstruktøren kan faktisk bidra og gjøre en forskjell i menneskers liv – «How do we change the world? One random act of kindness at a time.»

(Les gjerne mer her:  He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening.)


// Eva Katrine

 

Kilder: 
ACSM, American College of Sports Medicine. (2018). WORLDWIDE SURVEY OF FITNESS TRENDS FOR 2018. Hentet fra: https://journals.lww.com/acsm-healthfitness/fulltext/2017/11000/WORLDWIDE_SURVEY_OF_FITNESS_TRENDS_FOR_2018__The.6.aspx

Brown, T. C., & Fry, M. D. (2011). Helping members commit to exercise: Specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2, 70-80. doi: 10.1080/21520704.2011.582803

Campos, F., Simões, V., & Franco, S. (2016). Characterization and comparison of the quality indicators of the group exercise fitness instructor, considering the intervenient, gender and age. International Journal of Sport, Exercise & Training Science, 2(2), 50-59. doi: 10.18826/ijsets.63014

Markula, P., & Chikinda, J. (2016). Group fitness instructors as local level health promoters: a Foucauldian analysis of the politics of health/fitness dynamic. International Journal of Sport Policy and Politics, 8(4), 625-646. doi: 10.1080/19406940.2016.1220407 

Oprescu, F., McKean, M., & Burkett, B. (2012). Exercise Professionals - could they be the forgotten public health resource in the war against obesity? Journal of Sports Medicine & Doping Studies, 2(5), e122. doi:10.4172/2161-0673.1000e122 

Szumilewicz, A. (2011). Multiple influences affecting the women's choice of a fitness club. Baltic Journal of Health and Physical Activity, 3(1), 55-64. doi: http://dx.doi.org/10.2478/v10131-011-0006-4

Thomsen, E. K. (2016). He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening. (Mastergradsavhandling, Norges Idrettshøgskole, seksjon for coaching og psykologi). NIH: Oslo. 

Virke Trening. (2016). Et kompetanseløft i treingssenterbransjen. Hentet fra: https://www.virke.no/globalassets/bransje/bransjedokumenter/et-kompetanseloft-i-treningssenterbransjen.pdf (sitater hentet fra side: 2). 

Siste sitat: Sitat av Morgan Freeman i rollen som Gud, i filmen «Evan Almighty» fra 2007. 

Norges største treningsbegivenhet - NIH AKTIV Convention 2018!

I november er det klart for årets største treningsbegivenhet igjen, nemlig NIH AKTIV Convention 2018! NIH AKTIV Convention går av stabelen ved Norges Idrettshøgskole 17.-18. november og jeg gleder meg like mye som alltid! Dette er en flott begivenhet for treningssenterbransjen i Norge, der vi kan samles, møtes, dele erfaringer og kunnskap, inspirere hverandre og gjøre det vi liker aller best en hel helg! 

NIH AKTIV Convention er åpen for absolutt alle, så du må ikke jobbe i treningssenterbransjen for å melde deg på. Elsker du bevegelse og trening, så er dette like mye en helg for deg, uavhengig av hva du studerer eller jobber med. I løpet av helgen kan du være med på en rekke ulike gruppetimer, workshops og foredrag. Det er en skikkelig treningsfest!

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Per-Åge Eriksen.

Ved årets convention presenterer jeg SOMA MOVE®, holder foredraget «He's God - hvordan oppnå suksess som instruktør?» (basert på min masteroppgave), workshop i musikkbruk og intensitetsstyring sammen med Anne Riege og jeg presenterer danseklassen NIH AKTIV Just DANCE, sammen med Sølve Sundrehagen, Mira Hopland, Lise Lotte Herlung og Christina S. Therkildsen. Det blir bare helt fantastisk! For å se detaljert timeplan, trykk her. 

I tillegg kommer det en rekke andre superdyktige presentatører fra vårt langstrakte land, og det er bare å glede seg til å bli fascinert, inspirert og motivert! I år er det et godt og variert program og du kan prøve alt fra yoga, dans, step, høypuls og SOMA, til MMA, spinning, styrke og mye, mye mer! Sjekk ut www.nihaktiv.no for mer informasjon og påmelding :) Earlybird pris frem til 17.september!

Hesgod_pp_3.jpg
_MG_3114.jpg

Håper vi sees på NIH i november! Jeg gleder meg sykt til å treffe alle bransjekollegaer, henge, skravle, trene og få masse nytt og deilig påfyll! 

Ønsker dere en tipp topp og sprek dag videre! :) 


//Eva Katrine