Tips

Hvordan lykkes som instruktør?

Spørsmålet om hvordan man lykkes som instruktør, håper jeg det er mange av dere som er interessert i, for vi vil jo bli så dyktige som mulige, så vi kan glede enda flere mennesker med gruppetrening – ikke sant?!

Man blir aldri ferdig utlært som instruktør, og jeg selv lærer noe nytt hver eneste uke. Det er det jeg synes er så gøy med dette yrket også, og jeg har et genuint ønske om å hele tilden utvikle meg og å bli enda bedre. Det finnes ikke ett svar og en løsning på hvordan man lykkes som instruktør innen gruppetrening, men idrettsforskningen har gitt oss en pekepinn på hvilke fellestrekk det er for de instruktørene som lykkes og noen klare retningslinjer for hvordan vi bør opptre.

9D87D580-9DE4-48EF-B416-1349EC292AA2.JPG

Basert på idrettsforskningen, min egen masteroppgave ved NIH, som du gjerne kan lese mer om i to innlegg her på bloggen – del I og del II, og egen erfaring gjennom 11 år i bransjen, har jeg oppsummert noe av det viktigste for å lykkes som instruktør innen treningsbransjen!

Hvordan lykkes som instruktør?

  • Ta jobben som instruktør på alvor. Det er en jobb, ikke bare en hobby. Opptre profesjonelt, vær godt forberedt, kom i tide til timen, lag gode og gjennomtenkte timer, vis respekt for deltagerne dine og vis at du er der for dem - du er ikke der for å få en treningsøkt selv!

  • Opparbeid deg tilstrekkelig kunnskap som kreves for den/de gitte timen/timene som du skal undervise. Aktivt oppsøk kunnskap, lær av andre, hold deg oppdatert, gå på kurs og vær ydmyk. Ingen kan alt og en blir aldri utlært i dett yrket!

  • Se og anerkjenn alle, lær deg navn, skap dialog med deltagerne og gi dem alternativer gjennom timen, slik at alle opplever mestring. Alle er like viktige!

  • Unngå et distansert forhold mellom DEG og DEM, men gjør deg til en del av gruppen, beveg deg i rommet, stå sammen med dem (ikke bare foran), sørg for at alle kan se deg og føle en ekstra kontakt med deg som instruktør gjennom timen. Du er avgjørende for fellesskapsfølelsen!

  • Vær autentisk - ikke prøv å være noen andre - vær deg selv. Våg å være personlig, men ikke privat, by på deg selv, bruk humor og vis deltagerne hvor gøy du synes det er å være sammen med dem! Uansett om du skulle ha en dårlig dag, så skal ikke det gå utover deltagerne dine. Smil, vært utadvendt og åpen for spørsmål. Du er deres forbilde og det er viktig at du som instruktør tar dette på alvor og står frem som en positiv og sunn rollemodell.

  • Jobb med en tydelig og konkret kommunikasjon. Bruk både tegn (visuell cueing) (les mer om det her), stemme (verbal cueing) og kroppsspråk. Jo tydeligere du er i din instruksjon, jo enklere blir det for deltagerne å følge. Dette skaper mestringsfølelse, som igjen fremmer indre motivasjon blant deltagerne - glede og trivsel.

  • Vær kreativ - bruk salen på an morsom måte, bruk lyd og lys til å skape ulik intensitet og stemning. Velg variert musikk du selv synes er motiverende og lag trinn/øvelser som harmonerer med musikken. Unngå uheldige brudd i musikken, men skap flyt, slik at timen både blir forutsigbar og fremmer treningseffekten.

  • Gjør det lille ekstra – arranger tematimer, kle deg ut, del ut bananen med en hyggelig hilsen, syng bursdagssangen for et medlem du vet har bursdag, del ut påskeegg og pepperkaker osv.

  • Opptre med en coachende ledelsesstil og legg til rette for et mestringsorientert og autonomistøttende miljø:

    • Kombiner de to undervisningsmodellene «Veilederen» og «Modellen»: «Veilederen« - faglig veiledning underveis i forhold til bevegelsesmønstre, treningsprinsipper, teknikk og intensitetsstyring. «Modellen»- oppretthold underholdnings-aspektet – show, innlevelse og humor.

    • Bruk tydelig og gjennomtenkt kommunikasjon. Bruk kroppsspråk og mimikk aktivt under hele timen.

    • Avklar, avgrens og klargjør de konkrete oppgavene – frem evnen til selv-regulering.

    • Ta rollen/sett deg inn i rollen som deltager – bli en del av gruppen.

    • Motiver, inspirer og legg til rette for personlig utvikling, innsats og læring.

    • «Løft» deltagerne frem og få dem til å finne frem det beste i seg selv.


Håper denne «smørbrød-listen» kan være til både inspirasjon og hjelp!

Ønsker dere en deilig dag videre! Lever masse herlig gruppetrening folkens :)

//Eva Katrine

Hva skjedde med tegngiving i gruppetrening?

(innlegget inneholder egenreklame)

Denne noe sære tittelen er kanskje ikke så interessant for mange av dere, men nå er i utgangspunktet min blogg rettet mot alle gruppeinstruktører i vårt langstrakte land, og for alle dere bør dette være av interesse. Dette innlegget er også først og fremst rettet mot alle gruppeinstruktører i sal, som underviser trinntimer på gulv og step.

I trinntimer er det essensielt for deg som instruktør og ha godt kjennskap til det vi kaller instruksjonsteori. Innenfor instruksjonsteorien, snakker vi om det vi kaller cueing. Cueing betyr stikkord og er en samlebetegnelse på instruktørens veilednings- og innlæringsprosesser. Cueing omfatter både bruk av stemme (verbal cueing) og tegn (visuell cueing), og god cueing er avgjørende for en pedagogisk og god innlæring av øvelser, koreografi osv. I gruppetrening snakker vi om tre ulike former for cueing, og det er henholdsvis visuell cueing, verbal cueing og manuell cueing. Den visuelle cueingen omfatter bruk av tegn og kroppsspråk, og det er denne formen for cueing jeg vil fokusere på i dette innlegget.

Den visuelle cueingen er avgjørende for at en gruppetime skal fungere godt, og for at deltakerne enkelt kan følge instruktøren og få en positiv mestringsopplevelse. Den visuelle cueingen omfatter alt fra det å kunne vise tegn for alle grunntrinn (step og gulv), telle ned med fingrene, henvise hvilken retning deltakerne skal forflytte seg og det du som instruktør utstråler gjennom ditt eget kroppsspråk. Gruppetrening er jo «hermegåsa», der deltakerne prøver å speile deg som instruktør og gjøre akkurat det samme som deg. Ditt eget øvelsesbilde og teknikk, blir derfor også en del av den visuelle cueingen i gruppetimen. Du som instruktør skal formidle hensiktsmessig kroppsholdning og grunnstilling, i tillegg til et korrekt øvelsesbilde med god teknikk, og du skal også kunne se hver enkelt deltaker – gi de et anerkjennende blikk, og bruke din egen mimikk på en positiv og oppmuntrende måte. Det er derfor svært viktig at du som instruktør jobber med egenteknikken og opparbeider deg et godt og tydelig øvelsesbilde, som inspirerer deltakerne til hensiktsmessige og organiske bevegelser. 

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Per-Åge Eriksen.

9M6A9952.JPG

Selv om den visuelle cueingen omfatter en rekke ulike deler, er det tegngivingen jeg vil «slå et slag for» i dette innlegget. Jeg opplever at tegngiving nesten er på vei til å forsvinne på trinntimer og det synes jeg er utrolig synd. For det første er det et unikt verktøy for deg som instruktør til å kunne coache deltakerne dine enkelt og pedagogisk gjennom en time, du slipper å «snakke i hjel musikken» og du kan undervise hele klassen også om du skulle stå der uten tilgang på en mikrofon. For det andre, gjør en tydelig og godt «timet» cueing det enda enklere for deltakerne å følge trinnene i gruppetimen. Med hensiktsmessig og pedagogisk cueing er det aldri noen tvil for deltakerne om hvilke trinn som kommer, om hvilket ben de skal begynne på, hvilken retning de skal bevege seg i osv. Dette gjør timen forutsigbar og deltakerne vil oppleve mestring. Og er det noe vi vet fra idrettspsykologien, så er det at mestring fremmer trivsel, glede og indre motivasjon. Mestringsfølelsen gjør at deltakerne kommer tilbake! Vi kan alle kjenne på følelsen av å ikke mestre noe – det er utrolig mye mindre motiverende, enn det vi mestrer. Derfor er det avgjørende at vi instruktører legger til rette for et mestringsorientert læringsmiljø og kan bruke tegn på en effektiv og hensiktsmessig måte. 

Alle grunntrinnene vi har innenfor aerobic og step, har egne, universelle tegn (med noen få unntak). Dette er tegn som alle instruktører som har timer i sal (på gulv og step), må kunne. Dette gjør det også enkelt for deltakerne å kunne gå på ulike gruppetimer med forskjellige instruktører, fordi navnene på grunntrinnene er de samme og tegnene som brukes er de samme. Det oppfattes som profesjonelt, deltakerne kan enkelt følge med, og får av den grunn også større treningsutbytte. Under ser dere en oversikt over alle grunntrinnene på gulv og step. 

GRUNNTRINN STEP og GULV.jpg

Det er svært viktig at tegnene vises klart og tydelig – altså vis tegnene høyt opp og med strake, bestemte armer – slik at alle deltakerne kan se det, og det er viktig å være konsekvent i tegngivingen. Hvis du har innført tegnet for steget «gå» i det ene øyeblikket og deretter bruker det samme tegnet for «løp», blir det forvirrende for deltakerne. Vi som instruktører må derfor ha god kontroll på alle grunntrinn med tilhørende navn og tegn (se oversikt over navn på grunntrinn ovenfor). Jeg tror mye av grunnen til at dette på mange måter har forsvunnet ut av treningsbransjen i dag, er at mange ikke har fått god nok kursing og opplæring og at denne delen av instruktørrollen dessverre neglisjeres ved mange kurs, fordi tiden ikke strekker til.

Jeg håper at flere ser verdien i god cueing og at du som instruktør tar deg tid til å sette deg inn i grunntrinn og tegn. For å hjelpe deg på vei, har jeg laget to videoer med grunntrinn og tegn for gulv og step – to helt enkle instruksjonsvideoer – og jeg håper du vil ta deg tid til å se dem og at de kan hjelpe deg i gang med god, visuell cueing eller friske opp gammel kunnskap! ;) Enjoy! 

PS: Fokus i videoen er tegn, og trinnene bør utføres med enda mer dynamikk og energi.


Tegngiving GULV

Tegngiving STEP
*
Tegnene for gå, løp, heelkick, kneelift, mambo chasse, lunges, V-steg, bokssteg er de samme på step som på gulv og derfor vises ikke alle av disse tegnene i videoen under. Se videoen over for disse tegnene.

I mai/juni 2019 kommer også boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør» ut, og i denne vil du få full oversikt over alle tegn, trinn og ytterligere kunnskap om instruksjonsteori, instruktørrolle osv. Bare å glede seg!

Ønsker dere en fantastisk dag videre! Fortsett å levere deilige gruppetreningsopplevelser – jeg heier på dere alle sammen! 

Og har du lyst til å lære mer, ta utdanning eller påbygging gjennom inspartum akademi :)

// Eva Katrine

Visste du at navnene på grupppetimer påvirker deltakernes motivasjon?

Jeg har lenge selv fundert på hvordan medlemmene på treningssentre oppfatter navnene på gruppetimer. Liker de at det er på norsk? Skal det være enkelt og kort? Er det kulere om det er på engelsk? Hva gjør at de får lyst til å teste timen osv.? Personlig må jeg innrømme at jeg synes engelske navn er «kult» og kan lett bli revet med for å lage kreative og kanskje litt for abstrakte forslag på gruppetimer, men én ting jeg alltid har vært bevisst på, er at jeg ikke liker eller setter pris på gruppetime-navn som er kroppsfikserte.

I dagens samfunn blir vi omgitt av altfor mye kroppspress og kroppshysteri, og jeg tror ikke løsningen også er å lage gruppetime-navnene kroppsfikserte for å få folk til å begynne å trene! For oss som allerede trener og har fysisk aktivitet som en integrert del av livene våre, gjør det kanskje ikke så mye, fordi vi går på trening uansett. Vi synes det er gøy og vi gjør det fordi selve aktiviteten er givende og gir oss glede og tilfredsstillelse. Vi tenker kanskje ikke over disse navnene i det hele tatt. MEN for alle de som sliter med å implementere fysisk aktivitet i livene sine, eller som kanskje føler seg utrygge og usikre, eller ikke har vært på en treningssenter før, tror jeg absolutt ikke dette hjelper. Jeg tror det gjør vondt verre.

Untitled design.png

Jeg synes alltid selv at slike gruppetime-navn har vært med på å ødelegge treningsbransjens muligehet for å virkelig kunne bidra positivt for folkehelsen, og har også skrevet litt om dette på bloggen tidligere. Da stilte jeg spørsmålstegn ved om treningssenterbransjen faktisk er en arena for folkehelse? Dette innlegget kan du lese her.

Da jeg selv jobbet i Elixia fra 2012-2015, holdt jeg timen «Bootylicious» et semester. Jeg synes det var så utrolig flaut, men innholdet og designet av timen var bra, så jeg valgte å kjøre timen likevel. Det var en fint programmert styrketime for core og ben, men det var navnet som gjorde at jeg hver gang kjente på en klump i magen når jeg så navnet mitt under timen på timeplanen. Jeg synes det var så flaut at jeg sa aldri «Hei og velkommen til Bootylicious!», men jeg sa bare: «Hei og velkommen! Dette er en styrketime for core og ben». Dette var selvfølgelig ikke profesjonelt av meg på den tiden, og jeg skulle presentert klassen for det den het, men jeg klarte bare ikke å stå inne for det. Dette har jeg tenkt på i så mange år etterpå og jeg har alltid reagert når jeg har sett gruppetime-navn som er kroppsfikserte. Jeg har lurt på hvordan dette faktisk påvirker deltakerne?

I forbindelse med bokskrivingen det siste halvannet året, fant jeg endelig forskning på området. Forskning innen gruppetreningskonteksten er fortsatt veldig begrenset og jeg har tidligere ikke funnet et annet studie som har undersøkt hvordan navnene på gruppetimer påvirker deltakerens motivasjon! Det samme skriver forfatterne av denne studien – det er ikke tidligere blitt gjennomført et lignende studie. Denne studien var så spennende og jeg synes det er så flott at dette endelig blir satt på «dagsorden», så derfor vil jeg dele dette med dere.

Abstract fra studien:  «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Abstract fra studien: «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Jeg har lest mange studier av Theresa C. Brown (TrestleTree, LLC, Health Coaching, PhD, CHES) som er førsteforfatter av studien jeg skal fortelle dere om, og hun, sammen med kolleger, er en av de forskerne som hittil har gjort flere studier innen treningssenterbransjen, og også spesifikt innen gruppetrening. Denne studien, med tittelen «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.», var utrolig interessant å lese og endelig har jeg fått tid til å skrive om den til dere.

Så hva var hensikten med studien?
Befolkningen generelt blir stadig mer inaktiv og treningssenterbransjen har en mulighet til å påvirke folkehelsen positivt. Motivene for at kvinner (som er fokus i denne studien) velger å trene, spiller en nøkkelrolle i hvordan deres trivsel og velvære blir påvirket – negativt eller positivt. Forskning har vist at kvinner som trener pga. utseende, som f.eks. å gå ned i vekt, har rapportert lavere selvfølelse og en mer forstyrret spiseadferd. Kvinner som trener for funksjonelle grunner derimot, som f.eks. bedret helse, har rapportert økt selvfølelse, mer glede og trivsel. Det er ulike motiver for at kvinner velger å trene og på bakgrunn av dette, bør aktører i treningsbransjen vurdere hvordan de på best mulig måte kan promotere for fysisk aktivitet og helse, for å fremme de mentale og fysiske helsefordelene av å trene. Hensikten med studien var derfor som følger:

«The purpose of the study, therefore, was to explore the association between group exercise class names/descriptions and women’s reasons for exercise, correlates of intrinsic motivation, and body image.»

Hva slags motivasjon kvinner har for å drive med fysisk aktivitet er avgjørende for deres totale trivsel og velvære. En av de største motivasjonsteoriene innen idrettspsykologen er Self-Determination Theory (SDT). SDT er en omfattende kognitiv teori, som består av seks mini-teorier, men selve symbolet på SDT er indre motivasjon. (Jeg har skrevet mer detaljert om SDT her på bloggen tidligere, det innlegget finner du her). Indre motivasjon handler om at man gjør noe for selve aktiviteten i seg selv, og man finner glede og tilfredsstillelse av å gjennomføre aktiviteten. Er man drevet av ytre motivasjon derimot, er man opptatt av en form for belønning. Gjennomgående forskning innen motivasjonpsykologien viser at individer som drives av ytre motiver, opplever mer angst, depresjon og lav selvfølelse, mens de individene som drives av indre motiver, rapporterer mer glede, trivsel og høyere selvfølelse, i tillegg til at de opprettholder treningen over tid. Indre motivasjon er assosiert med en rekke positive effekter i motsetning til ytre motivasjon, og treningssenterbransjen bør derfor være interessert i hvordan de kan promotere mer selvbestemte motivasjonelle interesser hos den enkelte — styrke indre motivasjon.

Ironisk nok er likevel trendene for hvordan fysisk aktivitet og helse blir fremmet i treningssenterbransjen ofte fokusert på ytre belønninger, som vektnedgang, endret kroppsfasong osv., istedenfor å fokuser på indre motiver som bedret helse, mer glede og trivsel i hverdagen osv. Ingen tidligere studie har undersøkt hvordan navnsettingen av treningskonsepter og gruppetimer påvirker medlemmene, og forskerne bak denne studien ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom gruppetime-navn og beskrivelser, og kvinners motiver for å trene og hvordan dette påvirker deres motivasjon.

Metode
Et stort antal kvinner i alderen 18-53 ble plukket ut til å delta i studien. Generelt rapporterte deltakerne i studien at de trente tre dager i uken, 40 min per dag. Forskerne bak studien utviklet navn og timebeskrivelser for en rekke ulike gruppetimer, basert på hvilke gruppetime-navn som er vanlige i bransjen, og basert på SDT. Det teoretiske rammeverket til SDT ble brukt som en guide for å avgjøre om gruppetime-navnene og beskrivelse var fokusert på indre eller ytre motiver. De laget en oversikt over tolv ulike gruppetimer, innen både «Cardio», «Mind-Body», «Toning», «Cardio & Strength», Zone specific» og «Introductory», der seks av timene hadde navn og beskrivelser som vektla indre motiver, mens de andre seks vektla ytre motiver. Under kan du se et utdrag av tabellen.

Skjermbilde 2019-03-03 kl. 10.05.45.png

Deltakerne ble spurt om å velge mellom gruppetime-navnene og beskrivelsene i forhold til hvilke timer de helst ville deltatt på. Deltakerne svarte også på andre spørreskjema knyttet til opplevd indre motivasjon, hvordan de så på egen kropp og motiver for å trene (du kan lese mer detaljert om metoden i artikkelen).

Resultater
Kvinnene som favoriserte gruppetimer med mer indre motiver, viste seg å trene for mer funksjonelle grunner, som bedret helse, en sunn og sterk kropp osv., enn de som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. De trente i større grad for utseende-relaterte årsaker. Studien viste også at de kvinnene som valgte gruppetimer med indre motiv, rapporterte glede og trivsel ved trening, de så på seg selv som kompetente innenfor trening og de viste større innsats, enn de kvinnene som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. Vi vet fra idrettsforskningen at individer er mer aktive når de liker aktiviteten de tar del i og at den fostrer glede og trivsel. Derfor bør vi oppfordre til indre målsettinger og indre motivasjon. Deltakerne som valgte gruppetimer med indre motiver viste høyere motivasjon, og det er større sannsynlighet for at disse klarer å opprettholde treningen over tid. Grunnen til at en del av deltakerne valgte gruppetimer med ytre motiver, kan skyldes at det er fordi det er slik treningssenterbransjen oftest promoterer trening og at de blir trukket inn pga. et ønske om å endre kropp og utseende. Det studien imidlertid viser er at slike gruppetime-navn og timebeskrivelser ikke er hensiktsmessig for deltagernes motivasjon og opprettholdelse av treningen over tid. Forskerne konkluderer med følgende:

«Taken together, our findings support that fitness professionals might consider the names/descriptions given to group-fitness classes when marketing if they intend to promote a lifelong commitment to exercise.»



Håper dette var interessant lesing og at dette også kan skape refleksjon og ettertanke i bransjen!

Et av Virke Trenings viktigste saker i 2019, er nettopp å synliggjøre treningssenterbransjens bidrag til folkehelsen. Dette synes jeg er flott, men skal vi også lykkes med å bli en åpen arena for den generelle folkehelsen, tror jeg vi må gjøre endringer. Navnsetting er bare en liten del, men det er interessant å se at det faktisk påvirker deltakerne og dette er noe alle treningssentre bør tenke på. Jeg håper virkelig det kommer mer forskning på dette området fremover!

Ønsker dere en superfin dag videre – husk å spre det viktigste aspektet ved trening – nemlig treningsglede, mestring, glede, god helse og et lengre, lykkeligere liv!


//Eva Katrine

Referanse:
Brown, T. C., Miller, B. M., & Adams, B. M. (2017). What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising. Health marketing quarterly34(2), 142-155.
Sitat 1, er hentet fra s. 142.
Sitat 2, er hentet fra s. 152.

Slik mikser du musikk til gruppetimene dine!

Musikk er helt essensielt for opplevelsen, og også treningseffekten, i gruppetrening! Å kunne trene til fengende musikk sammen med andre mennesker, er jo noe av det jeg liker aller best med gruppetrening, men da må også musikken være satt sammen på en gjennomtenkt og god måte, og den må være mikset!

Visste du at jeg har skrevet et blogginnlegg tidligere som tar for seg hvordan du kan mikse din egen musikk? Jeg har laget en fullstendig «oppskrift» på hvordan du går frem. Jeg har selv brukt programmet MixMeister Express i alle mine år som instruktør og er superfornøyd med det. Det er brukervennlig og enkelt. Hvis du vil løfte gruppetimene dine til et nytt nivå, miks musikken din!

Hele dette innlegget med full fremgangsmåte for hvordan du bruker MixMeister, finner du her. Enjoy!

Foto: Helena Wian, fra  ShapeUp Convention 2019

Foto: Helena Wian, fra ShapeUp Convention 2019

52571337_2115311355181337_5920331406415757312_o.jpg

Hvis du ønsker tips og inspirasjon til hensiktsmessig musikkbruk, kan du lese om det her og hvis du vil lese om intensitetstyring og musikkbruk, finner du et blogginnlegg om dette her.

Mitt mål og ønske med denne bloggen er å hjelpe alle dere som jobber som gruppeinstruktører rundt om i vårt langstrakte land, så jeg håper du får glede og nytte av disse blogginnleggene! Legg gjerne igjen en kommentar om det er andre temaer du ønsker jeg skal skrive om :)


Ønsker dere en superfin lørdag!

//Eva Katrine

Musikkbruk og intensitetsstyring i gruppetrening

Foto: Per-Åge Eriksen

Foto: Per-Åge Eriksen

Ved fjorårets NIH Aktiv Convention holdt jeg en workshop i musikkbruk og intensitetsstyring for gruppetrening i sal, og denne har jeg lovet å dele med dere her på bloggen. Så endelig – her kommer den!

Musikk er sentralt for all gruppetrening og musikkbruk og intensitet henger nøye sammen. Det er ikke bare trinnene vi velger som skaper intensitet, men musikken er også avgjørende for å få ønsket intensitet i løpet av en gruppetime, med tanke på tempo, energi og stemning. Er musikken gjennomtenkt og tilpasset de ulike delene av gruppetimen, i tillegg til at den gjenspeiler timens intensitet, har du klart å designe en meget god gruppetime som deltagerne dine vil elske! Jeg har skrevet en del om musikkbruk, miksing osv., her på bloggen tidligere, så mer om musikkbruk kan du lese her og hvordan du kan mikse musikk, kan du lese alt om her.


I dette innlegget får du en gjennomgang av hva workshopen ved NIH Aktiv Convention inneholdt, og skulle du være interessert i å delta på en workshop i musikkbruk, følg med på inspartum akademi sine nettsider og instagram for fortløpende oppdateringer.


Musikkbruk er sentral innen all form for gruppetrening, og er en betydelig faktor for å:

•Motivere og inspirere

•Variere og skape ulik stemning

•Strukturere timen

•Få deltagerne til å yte det lille ekstra!

Forskning viser nettopp at musikk kan bidra til å endre deltagernes opplevelse av utmattelse, bidra til fremmet mestringstro, «stå-på-vilje», humør og trivsel, og fungere som et effektivt verktøy for å skape positiv stemning i gruppetrening. Musikkbruken i gruppetrening er essensiell for opplevelsen og helheten av gruppetrening. (Finne BPM og bruk av riktig BPM, kan du lese mer om her.)

En variert musikk i gruppetrening er også svært viktig. Det er umulig å tilfredsstille alle deltagerne, men man skal alltid prøve å bruke så variert og kreativ musikk som mulig. Bruk ulike musikksjangre, variasjon i dame- og herrevokal, sanger med forskjellig energi/intensitet, ulike språk osv. Musikken kan aktivt brukes til å skape ulike stemninger i gruppetimen, ved å la tema og stil fra musikken underbygge de trinnene/øvelsene du velger. Musikken bør gjenspeiles i trinnene og energien i timen, og motsatt. For å kunne bruke musikken mest effektivt og anvende ulikesjangre, energinivå, stemning, karakter og stil, må du som instruktør også kjenne musikken godt.

Her er en god «huskeliste» for variert musikkbruk:
Sjanger:Bruk ulike sjangre - Pop, rock, elektronika, dance, house, club, disco, funk, hip-hop, R&B, latin, reggae, ska, country, musikal, bollywood, jazz, newage osv. 

Vokal:Bruk dame- og herrevokal, vokal/instrumental musikk. 

Energi:Bruk sanger med ulik intensitet, veksle mellom energiske og roligere låter. 

Generasjon:Bruk sanger fra ulike generasjoner. Dette skaper god variasjon og vekker minner hos deltagerne. 

Språk:Bruk ulike språk – dette skaper god variasjon og stemning. Vær imidlertid observant ift. innholdet i teksten. 

Deltagernes favoritt:Timen bør inneholde sanger der deltagerne kan «skinne». Ta gjerne med en «gammel  slager», eller noen populære «liste-pop»-sanger. 

Instruktørens favoritt:Timen bør også inneholde din favorittsang, der du også kan «skinne» ekstra. 

Tema:«World beat» (afrikans, irsk, indisk osv.), «Høytid/merkedager» (jul, påske,halloween, karneval osv.).

Foto: Per-Åge Eriksen

Foto: Per-Åge Eriksen

9M6A0228.JPG brukt.JPG

Etter å ha funnet og analysert den musikken du ønsker å bruke i gruppetimen din, må du strukturere sangene og sette dem sammen i en spilleliste. Hvordan du velger å sette sammen musikk til en gruppetime, er selvfølgelig avhengig av hva slags time det er, men stort sett følger de ulike gruppetimene den samme malen. De fleste timene inneholder en oppvarming, en hoveddel og en nedtrapping/uttøying. 

Musikk til oppvarming bør starte rolig og gradvis øke både i tempo, energi og intensitet. Hoveddelen kan imidlertid inneholde en rekke ulik musikk, men også her bør sangenes intensitet følge intensitetsprofilen for timen. Musikk til nedtrapping bør være tilpasset med tanke på tempo og sjanger, og en rolig og behagelig låt bør avslutte timen.

Etter å ha fordelt sangene etter hvilken del av timen de kan passe inn i, bør du se på hvordan du på best mulig måte kan fremme god variasjon og kontraster i musikken, i tillegg til harmoni og flyt. Med harmoni i musikken, menes at musikken bør flyte naturlig over i hverandre, og at det ikke skal være unødvendige opphold mellom sangene, med mindre dette ikke er gjort av en spesiell grunn. Anbefales å mikse musikken, for å gi best mulig flyt og treningseffekt.


Intensitetsstyring

Intensitetsstyring i gruppetrening, er basert på subjektiv opplevd anstrengelse. Å kunne coache deltagerne i forhold til intensitet i gruppetrening basert på subjektiv opplevd anstrengelse, er en sentral del av alle kondisjonstimer i sal og på sykkeltimer. Du bør kunne coache deltagerne gjennom timen ift. hvor skal de ligge i intensitet, hvordan skal det kjennes ut, hva er målet med timen er osv. Og du skal kunne visuelt beskrive hvordan intensitetskurven ser ut?

Bruk en kortfattet versjon av Borgs skala (se bildet under). Denne skalaen inneholder fem intensitetssoner, og i tillegg beskriver den mer detaljert hvordan den subjektive opplevelsen vil være innenfor de ulike intensitetssonene (I-sonene). Finne dine egne beskrivelser for hver I-sone. Gruppeinstruktører har mye å lære av sykkelinstruktører med tanke på intensitetsstyring, så gå gjerne må noen sykketimer og hent inspirasjon fra sykkelinstruktørene.

Det er avgjørende for kondisjonstimer at du som instruktør veileder deltagerne gjennom timen ift. intensitet, slik at de får et bevisst forhold til ulike arbeidsintensiteter og får maksimalt utbytte av kondisjonstreningen. For å øke VO2maks mest effektivt, har forskning vist at man bør arbeide ved en intensitet rundt 85% av HFmaks i fire minutter eller mer (I-sone 3).

Kortfattet versjon av Borgs skala.

Kortfattet versjon av Borgs skala.

I gruppetrening benytter man som oftest en forenklet versjon av Borgs RPE-skala («rate ofperceivedexertion»). Borgs skala er en intensitetsskala basert på individets egen oppfattelse av anstrengelse, og angir en skala fra 1-20, der 1-6 er meget lett, mens 20 angir maksimalt anstrengende nivå. På grunn av de mange graderingene innen Borgs skala, har man laget en forenklet versjon, som har vist seg å være mer anvendbar innen gruppetreningskonteksten.

Intensitetstyring i kondisjonstimer i sal
I gruppetimer i sal kan du justere intensiteten på mange ulike måter – husk at økt tempo f.eks. ikke alltid tilsvarer økt intensitet. Ofte kan et for raskt tempo gjøre at kvaliteten og teknikken i øvelsene/trinnene reduseres og intensiteten til deltagerne vil dermed også reduseres. Under har jeg listet opp alle de måtene du kan justere intensiteten på, i gruppetimer i sal med trinn:

Reguler dynamikken i bevegelsene – jo større kontraster, jo høyere intensitet.

Horisontal forflytning – frem, bak, til siden (bruk hele salen).

Vertikal forflytning – jobbe med høyt eller lavt tyngdepunkt, veksle med å komme høyt opp og deretter langt ned. High impact vs. Low impact.

Reguler bevegelsesutslaget – jo større og energiske bevegelser, jo høyere intensitet.

Hastighet på bevegelser – musikkens tempo og bevegelsenes hastighet er med på å skape intensitet. Husk at tempo ikke går på bekostning av teknikk. Reduseres teknikken, vil også intensiteten falle. 

Antall aktive muskler – jo flere muskler i bruk, jo høyere intensitet. 

Valg av trinn/koreografi – bli kjent med hvilke trinn som skaper intensitet og ikke. Prøv deg frem i salen og jobb deg gjennom alle grunntrinnene.

•I step-timer vil også høyden på step-kassen være med å skape intensitet (jo høyere, jo tyngre). 

Foto: Per-Åge Eriksen

Foto: Per-Åge Eriksen

9M6A0054.JPG

Hvordan lykkes med intensitetsyring i sal?
For å lykkes med intensitetsstyring i dine gruppetimer, er kunnskap og erfaring avgjørende. Sett deg godt inn i intensitetsskalaen som benyttes ved ditt senter, vær sikker på hvordan de ulike I-sonene føles ut for deg og lag deg en tydelig intensitetsprofil for gruppetimen din. Skal du kunne veilede deltagerne effektivt gjennom timen, må du i utgangspunktet ha en klar tanke om hvilke treningsmessige mål du har satt for timen. 

Du som instruktør bør ha en tydelig plan om hvilken I-sone du ønsker at deltagerne til enhver tid skal ligge i. Har du en tilpasset og gjennomarbeidet intensitetsprofil for timen, blir instruksjonen knyttet til intensitet, langt enklere. Deter også et godt råd å på forhånd planlegge hva du skal si i løpet av timen, slik at du unngår lange og upresise forklaringer eller at du plutselig ikke vet hvordan du skal ordlegge deg. Instruksjonen knyttet til intensitet må være konkret og kort. 

Sørg også for at musikken gjenspeiler intensiteten og motsatt, og at trinnene også er tilpasset energien i musikken, tempo og ønsket intensitet. Prøv deg frem og husk å gå gjennom timen din flere ganger før du presenterer den for medlemmene. Du må selv ha kjent på kroppen hvordan timen er, og da har du også mulighet til å gjøre justeringer om noe ikke skulle fungere optimalt.


Håper dette var verdifull lesing og at du både har lært og blitt inspirert! Bare spør i kommentarfeltet under om du skulle lure på noe :)

Ønsker dere alle en fantastisk gruppetreningsuke videre!
#visomelskergruppetrening


//Eva Katrine

(Alle bilder i dette innlegget er tatt av fotograf Per-Åge Eriksen).

Deilig musikkinspirasjon for sommerens timer!

Jeg elsker musikk og det å finne ny musikk til gruppetimene mine, er noe av det aller morsomste jeg gjør! Jeg kan sitte å kose meg med å lete etter musikk i flere timer og det er alltid like spennende å se hvilke «skatter» jeg kommer over. Deretter koser jeg meg like lenge med å mikse musikken i etterkant, og kan sitte til langt på natt for å få miksen akkurat slik jeg ønsker den. Noen ganger er det selvfølgelig mer frustrerende å finne den musikken man har i tankene, og derfor har jeg laget en liten sommerliste til deg :) Her får du over 100 varierte sanger å velge mellom!

Håper du kan finne inspirasjon til sommerens gruppetimer eller kanskje også noen egne favoritter. Sangene under er både låter med «fart i» og mer rolige sanger som kan brukes til både yoga, stretching osv. Enjoy! 

en.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.03.36.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.03.53.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.04.40.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.04.52.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.05.03.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.05.15.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.05.39.png
Skjermbilde 2018-05-20 kl. 11.05.48.png

Ønsker deg en fortsatt fin pinse :)

// Eva Katrine

Hvorfor og hvordan mikse musikk til gruppetimer?


Til alle flotte GRUPPEINSTRUKTØRER der ute – dette innlegget er til DERE <3

Musikk er helt essensielt for opplevelsen, og også treningseffekten, i gruppetrening! Å kunne trene til fengende musikk sammen med andre mennesker, er jo noe av det jeg liker aller best med gruppetrening, men da må også musikken være satt sammen på en gjennomtenkt og god måte, og den må være mikset! Jeg synes det er helt totalt krise de gangene jeg er med på en gruppetime der musikken ikke er mikset sammen og det blir et par sekunder «pause» mellom hver låt. Det er aller verst på kondisjons-timer med trinn og på sykkeltimer, men jeg synes i utgangspunktet alle timer ødelegges av musikk som ikke er mikset. I pulstimer og på sykkel ødelegger det flyten, noe som igjen påvirker treningseffekten, og det er utrolig demotiverende som deltager når musikken bare avtar/slutter. I andre timer som styrke, TRX, sirkeltrening, stretching osv., synes jeg også det er utrolig frustrerende når musikken ikke er mikset. Det virker som om spillelisten bare er tilfeldig satt sammen og at det ikke er gjennomtenkt. Timer der musikken ikke er mikset og satt sammen på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte, synes jeg fremstår som meget uprofesjonelle og jeg oppfatter instruktøren som en som ikke legger ned den tiden og energien som kreves av en instruktør. Jeg må bare beklage på forhånd, men for meg er det helt essensielt at instruktører tar ansvar og mikser musikken (også om senteret ikke har tilrettelagt for det). Å være instruktør uten mikset musikk, er litt som å være ambulansesjåfør uten førekort. Det funker ikke. Jeg oppfordrer derfor alle instruktører, og også PTer som har gruppetimer, til å mikse musikken :)

Jeg håper at du som er instruktør og leser dette, eller du som jobber som leder for gruppetrening, tar tak og blir inspirert til å mikse din egen musikk! Jeg har virkelig lagt mye tid og energi ned i dette innlegget, så jeg håper dere liker det og at det kan være til hjelp i din «instruktør-hverdag»!

I dette innlegget får du en innføring i hva du bør tenke på når du skal gå frem å lage musikk til dine gruppetimer, du får en forklaring på hvorfor du bør mikse musikken din, og sist men ikke minst, du får en HEL OPPSKRIFT på hvordan du skal mikse musikken i MixMeister!! Nederst i dette innlegget har jeg også laget en liten, enkel video for å hjelpe dere med overgangene i MixMeister hvis du jobber med sanger med veldig ulik BPM. Du kan kjøpe og laste ned MixMeister Express her. Det er kun en engangssum for kjøpet og så har du programvaren. 

Tidligere her på bloggen har jeg delt tips om hvordan du kan gå frem for å finne musikk til dine gruppetimer – det finner du her, og jeg har delt informasjon om hvordan du finner BPM og hva som er hensiktsmessig bruk av BPM – det finner du her. 


Hva bør man tenke på aller først, når det gjelder bruk av musikk i gruppetrening?

  • Til timer der man jobber «sang for sang» (for eksempel høypuls, step/styrke, enkle dansetimer, zumba osv.), brukes originale sanger. Det samme gjelder for sykkel og styrke. 

  • Til disse timene må du som instruktør selv lage spillelister og forberede/mikse musikken. For å mikse musikken til timer, må du «eie» musikkfilene, så kjøp musikken gjennom iTunes e.l. 

  • Til danse- og step-timer der det bygges koreografi, brukes beatmix (en ferdig mikset fil som går opp i hele åttere). Denne kan kjøpes flere steder, som for eksempel på www.move-ya.noSwedebeat og diverse andre nettsider. Man kan også finne ferdige beatmikser i Spotify og noe i iTunes. (Det er også mulig å mikse egne beatmixer).

  • Det er viktigst å ha en sammenhengende spilleliste for alle timer i sal som er koreografert til musikk og sykkel, men det å ha en gjennomtenkt og mikset spilleliste også for andre timer, som styrke, TRX, bootcamp, tabata osv., hever kvaliteten på timen, fremmer flyt og gjør timen mer profesjonell og gjennomarbeidet.

  • Studier av bruken av musikk i gruppetreningssammenheng, viser også at deltagerene foretrekker timer der instruktøren har valgt sangene selv og mikset musikken, slik at de unngår unødvendige stopp i løpet av timen, intensiteten opprettholdes og treningseffekten fremmes (Thomsen, 2016, hentet fra: «He's God»).

  • For å kunne mikse musikken i MixMeister, må du «eie» musikkfilen. Det betyr at du må kjøpe musikken i forkant, gjennom iTunes eller lignende, for å kunne mikse den. iTunes fungerer veldig godt sammen med MixMeister, så kan anbefale det på det varmeste. 


Hvorfor mikse musikken til gruppetrening?

  • En gjennomtenkt og mikset spilleliste fremmer flyten i timen, som igjen fremmer intensitet og treningseffekt (hindrer pulsfall og unødvendige pauser/stopp).
  • Mikset musikk fremstår profesjonelt og det hever kvaliteten på gruppetimen.

  • Ved å mikse musikken, kan du som instruktør selv sette ditt preg på musikken og mikse den akkurat slik du vil ha den. Denne muligheten åpner opp for at du virkelig kan «leke» deg med musikken.

  • Du kan for eksempel kutte sanger, klippe ut uheldige brudd (4’er tellinger f.eks.), forlenge sanger ved å kopiere deler av sangen, lage finale/show, legge til lydeffekter, mikse musikken til å passe en koreografi osv. Man kan også mikse musikken slik at man f.eks. slipper å bruke en stoppeklokke til sirkeltreninger, bootcamp, tabata osv., slik at musikken styrer sekundene. Dette er svært effektfullt og også en god hjelp til deg som instruktør.

Bildet er fra dansetimen min «DanceUp!» fra årets ShapeUp Convention på Athletica Domus, knipset av Sølve Sundrehagen :)

Bildet er fra dansetimen min «DanceUp!» fra årets ShapeUp Convention på Athletica Domus, knipset av Sølve Sundrehagen :)

Jeg har brukt MixMeister gjennom 10 år som instruktør og synes det er et fantastisk verktøy. For meg var det en selvfølge fra første stund at jeg skulle kjøpe MixMeisetr og lære meg programmet. Jeg ville bli en dyktig instruktør og dette var avgjørende for å lykkes. I «gode, gamle dager» var vi instruktører i SiO Athletica også pålagt å mikse musikken til alle gruppetimene våre. På den tiden hadde vi et eget musikkrom på senteret, der vi hadde en PC med MixMeister og masse musikk. Her kunne vi «booke» tid og mikse musikken vår – det var helt genialt! Så lenge et senter legger til rette for dette, med en PC med MixMeister og f.eks. iTunes (og investerer en viss sum til musikk hver måned), kan man også pålegge instruktørene å mikse musikken. Jeg savner musikkrommet vårt i Athletica og synes det er en skam at det er fjernet. Alle sentre burde legge til rette for at instruktørene kan mikse musikken til gruppetimene sine, eller gi de en kompensasjon for å kjøpe mikseprogram og musikk privat. Det hever kvaliteten på gruppetreningen og det gir deltagerne en langt bedre opplevelse på timene! Men du som instruktør kan selv ta grep – kjøp MixMeister og sett i gang!

MixMeister kan se noe komplisert ut ved første øyekast, men det er egentlig ganske enkelt å bruke. Begynn med å leke deg rundt i programmet og prøv deg frem. Jeg er en skikkelig «musikk-nerd» når det kommer til dette med miksing av musikk, og jeg storkoser meg med å lage musikk til gruppetimene mine! Under har jeg laget en hel oppskrift til deg, for hvordan du skal gå frem, om du har lyst til å bruke MixMeister. MixMeister er aller enklest på Mac når det gjelder å importere musikk, men jeg har også beskrevet i «oppskriften» under, hvordan du gjør det hvis du har PC. Jeg håper og tror at dette kan hjelpe deg å komme i gang med miksing av musikk til gruppetimene dine. Lykke til!

Workshop Musikk .jpg
Workshop Musikk 2.jpg
Workshop Musikk 3.jpg
Workshop Musikk 4.jpg
Workshop Musikk 5.jpg
Workshop Musikk 6.jpg
Workshop Musikk 7.jpg
Workshop Musikk 8.jpg
Workshop Musikk 8.jpg
Workshop Musikk 9.jpg
Workshop Musikk 10.jpg
Workshop Musikk 11.jpg
Workshop Musikk 12.jpg
Workshop Musikk 13.jpg

Noen gode råd helt tilslutt: 

  • Generelt blir lyden dårligere når man spiller av fra mobiltelefon. Det er bedre å spille av fra iPad eller Mac/PC, men hvis du vet at du kun kan spille av fra mobil, kan det være lurt å justere opp volumet på sangene i MixMeister. Husk alltid å høre på musikken med ekstra høy lyd, slik at musikken ikke har blitt «grumsete».

  • Husk også alltid å teste den ferdige miksede lydfilen eller den brente CD’n før bruk, så du er sikker på at den er slik den skal være!

  • Hvis du brenner lydfilen på CD fra iTunes, husk å velg «INGEN» på valget om «Opphold mellom sanger».

  • Gratisversjonen av MixMeister kan du gjerne bruke hjemme for å teste ut og lære deg å mikse, men kan ikke brukes til å lage lengre mikser for klasser, da det midt i miksen kommer inn en stemme som forteller at dette er «gratisversjonen/free trial». Programmet må kjøpes.

  • iTunes fungerer svært godt med MixMeister, så jeg vil anbefale alle å laste ned iTunes.

  • Hvis du prøver å overføre svært gamle iTunes-filer til MixMeister (filer fra rundt 2007), så kan det være at disse filene er «låst/beskyttet». Du vil da ikke kunne importere dem til MixMeister. Du må da kjøpe lydfilen på nytt.

Håper dette er til hjelp og at jeg kan inspirere flere av dere til å mikse musikken til gruppetimene deres! Ønsker dere en tipp topp dag videre :) Bare spør meg om dere lurer på noe – jeg svarer så godt jeg kan! 

// Eva Katrine

Musikkbruk i gruppetrening

Musikkbruken i gruppetrening er essensiell for opplevelsen og helheten av gruppetrening. Dette mente også deltagerne jeg intervjuet i forbindelse med den kvalitative studien jeg gjorde som masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole i 2015-2016 (les den her). 

For hver gang du som instruktør skal lage en gruppetime, enten det er første gang eller du er erfaren, er du nødt til å begynne med å finne inspirerende musikk. Dette kan kanskje være svært frustrerende og utfordrende hvis du er helt ny som instruktør, men som alt annet, går det enklere med erfaring. Vi er alle forskjellige og jobber ulikt, så det viktigste er at du finner en måte å jobbe på, som passer for deg. Det er flere måter å hente musikkinspirasjon på og finne den musikken du ønsker å bruke, men det kan til tider være tidkrevende. Vil du imidlertid fremstå som en profesjonell instruktør og ha gjennomtenkt og kreativ musikk i dine timer, bør du legge ned den tiden som kreves. Jeg har skrevet hvordan du kan gå frem for å finne musikk til gruppetrening i et tidligere blogginnlegg – det finner du her

Etter å ha funnet og analysert den musikken du ønsker å bruke i gruppetimen din, må du strukturere sangene og sette dem sammen i en spilleliste. Hvordan du velger å sette sammen musikk til en gruppetime, er selvfølgelig avhengig av hva slags time det er, men stort sett følger de ulike gruppetimene den samme malen. De fleste timene inneholder en oppvarming, en hoveddel og en nedtrapping/uttøying. Dette er det første du bør ta hensyn til når du skal komponere spillelisten din. Etter å ha fordelt sangene etter hvilken del av timen de kan passe inn i, bør du se på hvordan du på best mulig måte kan fremme god variasjon og kontraster i musikken, i tillegg til harmoni og flyt. 

Med harmoni i musikken, menes at musikken bør flyte naturlig over i hverandre, og at det ikke skal være unødvendige opphold mellom sangene, med mindre dette ikke er gjort av en spesiell grunn. I tillegg bør musikken være nøye tilpasset bevegelsene/trinnene i løpet av timen. Dette er spesielt viktig for trinntimer. For å fremme harmoni og helhet i gruppetimen, bør du som instruktør la musikken i stor grad bestemme hvilke trinn du velger. I tillegg bør du la energien i musikken bidra til å styre intensiteten underveis. Det er ikke bare i trinn-timer at dette er sentralt, men også i sykkeltimer, styrketimer, løpetimer osv., er en harmonisk musikk, som er tilpasset timen og de ulike delene av timen, avgjørende for totalopplevelsen. 

profil-8780.jpg
IMG_0638.JPG

En variert musikk i gruppetrening er svært viktig. Det er umulig å tilfredsstille alle deltagerne i en sal, da musikksmak er høyst subjektiv og individuell, men du skal alltid prøve å bruke så variert og kreativ musikk som mulig. 

En god huskeregel for å skape variasjon i musikkbruken, kan være følgende:

  • Sjanger: Bruk ulike sjangre - Pop, rock, elektronika, dance, house, club, disco, funk, hip-hop, R&B, latin, reggae, ska, country, musikal, bollywood, jazz, new age osv.
  • Vokal: Bruk dame- og herrevokal, vokal/instrumental musikk.
  • Energi: Bruk sanger med ulik intensitet, veksle mellom energiske og roligere låter.
  • Generasjon: Bruk sanger fra ulike generasjoner. Dette skaper god variasjon og vekker minner hos deltagerne.
  • Språk: Bruk ulike språk – dette skaper god variasjon og stemning. Vær imidlertid observant i forhold til innholdet i teksten.
  • Deltagernes favoritt: Timen bør inneholde sanger der deltagerne kan «skinne». Ta gjerne med en «gammel slager», eller noen populære «liste-pop»-sanger.
  • Instruktørens favoritt: Timen bør også inneholde din favorittsang, der du også kan «skinne» ekstra.
  • Tema: «World beat» (afrikans, irsk, indisk osv.), «Høytid/merkedager» (jul, påske, halloween, karneval osv.).

Musikkvolumet er også et godt verktøy for å skape ulik stemning og energi i gruppetimer, og kan forsterke budskapet man ønsker å formidle. Variasjon i musikkvolum, brukt på en gjennomtenkt måte, vil heve kvaliteten på gruppetimen, og det kan bidra til at deltagerne yter det «lille ekstra». I forhold til musikkvolumet i gruppetrening, er det en del viktige faktorer du som instruktør bør ta hensyn til og tenke gjennom på forhånd:

  • Musikkvolumet bør varieres i takt med intensiteten i timen (naturlig lavere musikk i oppvarming og nedtrapping, enn i hoveddelen).
  • Vær oppmerksom på at for ofte justering av lydvolumet, kan oppleves som forstyrrende og ødelegge flyten i timen. Vær bevisst når du velger å justere lyden og ha en klar tanke om hvorfor.
  • Unngå å gå bort til anlegget for å justere lyden i det en sang er over, da dette ofte medfører at deltagerne stopper opp, intensiteten faller og treningseffekten reduseres. Sørg alltid for at deltagerne er i gang, før du eventuelt går for å justere lyden.
  • Tilpass musikkvolumet i forhold til hvor mye informasjon du til en hver tid ønsker å formidle. 
  • For høy lyd kan være både plagsom og helseskadelig. Alle mennesker har ulik toleranse for lyd, og det er derfor viktig at du som instruktør sørger for et akseptabelt musikkvolum i dine timer. 

 

Hvordan du skal mikse musikken din, for å gi deltagerne en best mulig opplevelse og høy treningseffekt, kommer det snart et blogginnlegg om – stay tuned! 

Høsten 2018 kommer også boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør» ut, som jeg er med å skrive. Det blir den første fagboken for både PT og instruktør. Det er bare å glede seg – i denne boken vil du få tilgang til all den kunnskapen som du som instruktør bør inneha! 


// Eva Katrine