Motivasjon

Visste du at navnene på grupppetimer påvirker deltakernes motivasjon?

Jeg har lenge selv fundert på hvordan medlemmene på treningssentre oppfatter navnene på gruppetimer. Liker de at det er på norsk? Skal det være enkelt og kort? Er det kulere om det er på engelsk? Hva gjør at de får lyst til å teste timen osv.? Personlig må jeg innrømme at jeg synes engelske navn er «kult» og kan lett bli revet med for å lage kreative og kanskje litt for abstrakte forslag på gruppetimer, men én ting jeg alltid har vært bevisst på, er at jeg ikke liker eller setter pris på gruppetime-navn som er kroppsfikserte.

I dagens samfunn blir vi omgitt av altfor mye kroppspress og kroppshysteri, og jeg tror ikke løsningen også er å lage gruppetime-navnene kroppsfikserte for å få folk til å begynne å trene! For oss som allerede trener og har fysisk aktivitet som en integrert del av livene våre, gjør det kanskje ikke så mye, fordi vi går på trening uansett. Vi synes det er gøy og vi gjør det fordi selve aktiviteten er givende og gir oss glede og tilfredsstillelse. Vi tenker kanskje ikke over disse navnene i det hele tatt. MEN for alle de som sliter med å implementere fysisk aktivitet i livene sine, eller som kanskje føler seg utrygge og usikre, eller ikke har vært på en treningssenter før, tror jeg absolutt ikke dette hjelper. Jeg tror det gjør vondt verre.

Untitled design.png

Jeg synes alltid selv at slike gruppetime-navn har vært med på å ødelegge treningsbransjens muligehet for å virkelig kunne bidra positivt for folkehelsen, og har også skrevet litt om dette på bloggen tidligere. Da stilte jeg spørsmålstegn ved om treningssenterbransjen faktisk er en arena for folkehelse? Dette innlegget kan du lese her.

Da jeg selv jobbet i Elixia fra 2012-2015, holdt jeg timen «Bootylicious» et semester. Jeg synes det var så utrolig flaut, men innholdet og designet av timen var bra, så jeg valgte å kjøre timen likevel. Det var en fint programmert styrketime for core og ben, men det var navnet som gjorde at jeg hver gang kjente på en klump i magen når jeg så navnet mitt under timen på timeplanen. Jeg synes det var så flaut at jeg sa aldri «Hei og velkommen til Bootylicious!», men jeg sa bare: «Hei og velkommen! Dette er en styrketime for core og ben». Dette var selvfølgelig ikke profesjonelt av meg på den tiden, og jeg skulle presentert klassen for det den het, men jeg klarte bare ikke å stå inne for det. Dette har jeg tenkt på i så mange år etterpå og jeg har alltid reagert når jeg har sett gruppetime-navn som er kroppsfikserte. Jeg har lurt på hvordan dette faktisk påvirker deltakerne?

I forbindelse med bokskrivingen det siste halvannet året, fant jeg endelig forskning på området. Forskning innen gruppetreningskonteksten er fortsatt veldig begrenset og jeg har tidligere ikke funnet et annet studie som har undersøkt hvordan navnene på gruppetimer påvirker deltakerens motivasjon! Det samme skriver forfatterne av denne studien – det er ikke tidligere blitt gjennomført et lignende studie. Denne studien var så spennende og jeg synes det er så flott at dette endelig blir satt på «dagsorden», så derfor vil jeg dele dette med dere.

Abstract fra studien:  «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Abstract fra studien: «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Jeg har lest mange studier av Theresa C. Brown (TrestleTree, LLC, Health Coaching, PhD, CHES) som er førsteforfatter av studien jeg skal fortelle dere om, og hun, sammen med kolleger, er en av de forskerne som hittil har gjort flere studier innen treningssenterbransjen, og også spesifikt innen gruppetrening. Denne studien, med tittelen «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.», var utrolig interessant å lese og endelig har jeg fått tid til å skrive om den til dere.

Så hva var hensikten med studien?
Befolkningen generelt blir stadig mer inaktiv og treningssenterbransjen har en mulighet til å påvirke folkehelsen positivt. Motivene for at kvinner (som er fokus i denne studien) velger å trene, spiller en nøkkelrolle i hvordan deres trivsel og velvære blir påvirket – negativt eller positivt. Forskning har vist at kvinner som trener pga. utseende, som f.eks. å gå ned i vekt, har rapportert lavere selvfølelse og en mer forstyrret spiseadferd. Kvinner som trener for funksjonelle grunner derimot, som f.eks. bedret helse, har rapportert økt selvfølelse, mer glede og trivsel. Det er ulike motiver for at kvinner velger å trene og på bakgrunn av dette, bør aktører i treningsbransjen vurdere hvordan de på best mulig måte kan promotere for fysisk aktivitet og helse, for å fremme de mentale og fysiske helsefordelene av å trene. Hensikten med studien var derfor som følger:

«The purpose of the study, therefore, was to explore the association between group exercise class names/descriptions and women’s reasons for exercise, correlates of intrinsic motivation, and body image.»

Hva slags motivasjon kvinner har for å drive med fysisk aktivitet er avgjørende for deres totale trivsel og velvære. En av de største motivasjonsteoriene innen idrettspsykologen er Self-Determination Theory (SDT). SDT er en omfattende kognitiv teori, som består av seks mini-teorier, men selve symbolet på SDT er indre motivasjon. (Jeg har skrevet mer detaljert om SDT her på bloggen tidligere, det innlegget finner du her). Indre motivasjon handler om at man gjør noe for selve aktiviteten i seg selv, og man finner glede og tilfredsstillelse av å gjennomføre aktiviteten. Er man drevet av ytre motivasjon derimot, er man opptatt av en form for belønning. Gjennomgående forskning innen motivasjonpsykologien viser at individer som drives av ytre motiver, opplever mer angst, depresjon og lav selvfølelse, mens de individene som drives av indre motiver, rapporterer mer glede, trivsel og høyere selvfølelse, i tillegg til at de opprettholder treningen over tid. Indre motivasjon er assosiert med en rekke positive effekter i motsetning til ytre motivasjon, og treningssenterbransjen bør derfor være interessert i hvordan de kan promotere mer selvbestemte motivasjonelle interesser hos den enkelte — styrke indre motivasjon.

Ironisk nok er likevel trendene for hvordan fysisk aktivitet og helse blir fremmet i treningssenterbransjen ofte fokusert på ytre belønninger, som vektnedgang, endret kroppsfasong osv., istedenfor å fokuser på indre motiver som bedret helse, mer glede og trivsel i hverdagen osv. Ingen tidligere studie har undersøkt hvordan navnsettingen av treningskonsepter og gruppetimer påvirker medlemmene, og forskerne bak denne studien ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom gruppetime-navn og beskrivelser, og kvinners motiver for å trene og hvordan dette påvirker deres motivasjon.

Metode
Et stort antal kvinner i alderen 18-53 ble plukket ut til å delta i studien. Generelt rapporterte deltakerne i studien at de trente tre dager i uken, 40 min per dag. Forskerne bak studien utviklet navn og timebeskrivelser for en rekke ulike gruppetimer, basert på hvilke gruppetime-navn som er vanlige i bransjen, og basert på SDT. Det teoretiske rammeverket til SDT ble brukt som en guide for å avgjøre om gruppetime-navnene og beskrivelse var fokusert på indre eller ytre motiver. De laget en oversikt over tolv ulike gruppetimer, innen både «Cardio», «Mind-Body», «Toning», «Cardio & Strength», Zone specific» og «Introductory», der seks av timene hadde navn og beskrivelser som vektla indre motiver, mens de andre seks vektla ytre motiver. Under kan du se et utdrag av tabellen.

Skjermbilde 2019-03-03 kl. 10.05.45.png

Deltakerne ble spurt om å velge mellom gruppetime-navnene og beskrivelsene i forhold til hvilke timer de helst ville deltatt på. Deltakerne svarte også på andre spørreskjema knyttet til opplevd indre motivasjon, hvordan de så på egen kropp og motiver for å trene (du kan lese mer detaljert om metoden i artikkelen).

Resultater
Kvinnene som favoriserte gruppetimer med mer indre motiver, viste seg å trene for mer funksjonelle grunner, som bedret helse, en sunn og sterk kropp osv., enn de som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. De trente i større grad for utseende-relaterte årsaker. Studien viste også at de kvinnene som valgte gruppetimer med indre motiv, rapporterte glede og trivsel ved trening, de så på seg selv som kompetente innenfor trening og de viste større innsats, enn de kvinnene som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. Vi vet fra idrettsforskningen at individer er mer aktive når de liker aktiviteten de tar del i og at den fostrer glede og trivsel. Derfor bør vi oppfordre til indre målsettinger og indre motivasjon. Deltakerne som valgte gruppetimer med indre motiver viste høyere motivasjon, og det er større sannsynlighet for at disse klarer å opprettholde treningen over tid. Grunnen til at en del av deltakerne valgte gruppetimer med ytre motiver, kan skyldes at det er fordi det er slik treningssenterbransjen oftest promoterer trening og at de blir trukket inn pga. et ønske om å endre kropp og utseende. Det studien imidlertid viser er at slike gruppetime-navn og timebeskrivelser ikke er hensiktsmessig for deltagernes motivasjon og opprettholdelse av treningen over tid. Forskerne konkluderer med følgende:

«Taken together, our findings support that fitness professionals might consider the names/descriptions given to group-fitness classes when marketing if they intend to promote a lifelong commitment to exercise.»



Håper dette var interessant lesing og at dette også kan skape refleksjon og ettertanke i bransjen!

Et av Virke Trenings viktigste saker i 2019, er nettopp å synliggjøre treningssenterbransjens bidrag til folkehelsen. Dette synes jeg er flott, men skal vi også lykkes med å bli en åpen arena for den generelle folkehelsen, tror jeg vi må gjøre endringer. Navnsetting er bare en liten del, men det er interessant å se at det faktisk påvirker deltakerne og dette er noe alle treningssentre bør tenke på. Jeg håper virkelig det kommer mer forskning på dette området fremover!

Ønsker dere en superfin dag videre – husk å spre det viktigste aspektet ved trening – nemlig treningsglede, mestring, glede, god helse og et lengre, lykkeligere liv!


//Eva Katrine

Referanse:
Brown, T. C., Miller, B. M., & Adams, B. M. (2017). What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising. Health marketing quarterly34(2), 142-155.
Sitat 1, er hentet fra s. 142.
Sitat 2, er hentet fra s. 152.

Endelig kommer boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør»!

Den 16.juni 2017 signerte jeg kontrakt med Fagbokforlaget, sammen med Frank Abrahamsen, Atle Arntzen og Rolf Haugen, om om skrive en revidert utgave av den daværende boken «Personlig Trener», som nå også skulle omhandle gruppeinstruktøren. Det er faktisk nå 1 år og 9 måneder siden vi signerte, og det er helt vilt at det har gått så lang tid. Men på lik linje med mange andre prosjekter, har vi møtt på noen utfordringer underveis – vi er fire forfattere som alle har fire hektiske og innholdsrike liv, og ting tar lengre tid enn man tror!

Men NÅ endelig, selv om jeg skrev at boken skulle komme ut høsten 2018, så er manus sendt til språkvask og vi kan med «hånden på hjertet» si at boken er til slags fra mai/juni i år! Det er virkelig helt fantastisk! Jeg gleder meg så utrolig mye til endelig å kunne holde boken i hendene :) Det blir helt rått! Jeg håper veldig mange av dere kommer til å få glede av en helt egen fagbok som omhandler personlig trening og gruppetrening!

Foto: Frank Abrahamsen - denne mannen kan alt :)

Foto: Frank Abrahamsen - denne mannen kan alt :)

Vi har fortsatt en jobb å gjøre med bilder, illustrasjoner etc., og jeg gleder meg ikke akkurat til jobben etter at manuset, på mange hundre sider, kommer tilbake fra språkvask, men nå er vi så nærme målet, så nå er det bare å gi gass! Mye av grunnen til at prosessen har tatt lengre tid enn ventet, er at boken har blitt langt mer omfattende enn først antatt. Vi ville skrive en komplett fagbok for alle PTer og instruktører i bransjen, og vi ville gjøre det skikkelig. Dette endte med et enormt stort manus som ikke Fagbokforlaget var like «happy» med :P Sånn er det når engasjerte ildsjeler går sammen for å dele kunnskap og lidenskap! Men etter å ha svelget mange «kameler» og hatt flere møter med Fagbokforlaget, kom vi ferm til en veldig god, og nesten bedre løsning. Boken som gis ut i mai/juni, vil ha en tilhørende internett-resurs del, som vil komplementere boken med enda mer fagstoff, praktiske eksempler og spennende intervjuer av dyktige fagfolk. På denne måten blir ikke boken for omfattende, men du som leser kan likevel fordype deg i de temaene du ønsker, og det gjør at vi som forfattere enkelt kan revidere og oppdatere tilleggsmaterialet :) Vi er superfornøyde med resultatet og gleder oss til å dele det med alle dere! «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», sies det ;)

Gleder du deg til boken vår kommer ut på markedet? :)

Det gjør i hvert fall vi! Let’s start the countdown! Og en stor takk til Frank, Atle og Rolf som ville ha meg med på dette fantastiske prosjektet og som har vist meg enormt mye tillit! Tusen takk «gutta krutt»!

God søndag alle sammen :)


//Eva Katrine

Er gruppetrening effektiv trening?

Jeg vil gjerne avlive en myte en gang for alle – JA, gruppetrening er bra trening, og ikke bare «tulletrening»! Jeg opplever at gruppetrening på mange måter har fått et uforskammet dårlig rykte de siste årene, og dette tror jeg skyldes en rekke ulike ting.

For det første følger også trening trender, på lik linje med alt annet, og etter at styrketrening har blitt svært populært også blant jenter, ser man at mange av de jentene/damene som før alltid var på gruppetrening, nå er ute i treningsstudioet. Styrketrening, egenvektstrening - calisthenics - osv., har blitt veldig «in» de siste årene, og dette har trukket flere og flere ut i studio. I tillegg har CrossFit vokst frem som en ny og spennende treningsform, og tilbyr i dag også egne CrossFit-sentre/bokser. Disse trendene tror jeg i stor grad har påvirket den generelle gruppetreningen på treningssentrene, og gjort at mange som i utgangspunktet har vært på timer, kanskje har begynt med egentrening, og at unge som ikke har vært på et senter før, i større grad tør å bevege seg ut i studio.

For det andre opplever jeg at mange treningsprofiler i dag, ofte fremmer kun en type treningsform som den aller beste og mest effektive. Enten så er det bare CrossFit som gjelder, tung styrketrening, calisthenics, yoga, ski eller løping f.eks. Jeg synes det er veldig inspirerende og imponerende med folk som er superdyktige innenfor en treningsform/idrettsgren, men jeg tror det er viktig å også være allsidig og ikke minst forstå at den ene treningsformen nødvendigvis ikke passer for alle andre, og at det ikke er slik at en treningsform er bedre enn en annen. Jeg ser verdien i all form for bevegelse, og tror det er viktig at folk forstår at de må velge den/de treningsformen/-ene som de trives best med og som samsvarer med målet deres. I tillegg er det viktig å tenke variert uansett hva man liker å trene. Trener du f.eks. bare yoga, så bør du også trene noe styrke/TRX eller lignende, så du rett og slett får «dratt i noe» og aktivisert ryggmuskulaturen (trekkmuskulaturen). Hvis du bare løper, har du godt av litt styrketrening for å styrke frasparket ditt og forebygge skader. Hvis du bare trener tung styrke, har du godt av mobilitetstrening, og også noe kondisjon, for å få hjertet til å slå litt ekstra. Nøkkelen til en frisk og sunn kropp er variasjon. Hvis du derimot har klare målsettinger med treningen din, må disse selvfølgelig i større grad styre treningen, selv om variasjon alltid er viktig. Gruppetrening er en fantastisk treningsform som kan gi deg et utrolig godt utbytte, men svaret på om du skal velge gruppetrening eller hva slags gruppetrening du skal velge, avhenger av målet ditt.

Er det en ting vi vet fra treningslæren, så er det at spesifisitet er nøkkelen til suksess og at vi blir gode på det vi trener mye på! Det vil si at har du et mål om å løfte 100kg i knebøy, så må du løfte mye knebøy og du må ut i studio å løfte tungt. Da er ikke gruppetimer med innslag av styrke nok i seg selv. Det er imidlertid et fint sted å begynne, om du ikke har trent styrke tidligere. Som nybegynner innen styrketrening f.eks., vil du få enormt mye ut av gruppetimer i starten, men om du allerede har trent mye styrke, må du øke den ytre belastningen ytterligere for å bli enda sterkere. Skal du løpe et halvmaraton, er det nødvendig å løpe mye og jobbe med et klart treningsopplegg spesifikt tilpasset konkurransedistansen. Da hjelper det ikke bare å være på høypuls- og dansetimer i løpet av uken f.eks.. Har du svært klare og spesifikke mål, må du også trene deretter. 

Når det er sagt, så er imidlertid gruppetrening er fantastisk arena for mye trenings- og bevegelsesglede. Er du f.eks. nybegynner får du et veldig godt treningsutbytte av gruppetimer – både innen styrke-og kondisjonstrening, ønsker du å vedlike holde formen og holde deg sunn og frisk, er også gruppetrening variert og genialt, skal du trene deg opp igjen fra skade, kan også ulike gruppetimer (f.eks. kjernetrening, TRX osv.) være en god start. Ønsker du å forbedre kondisjonen din og VO2maks, er høypulstimer, løpetrening, sykkel og andre kondisjonstimer i sal super trening. I tillegg blir du trygt guidet gjennom timen av en motiverende instruktør, du trener til fengende musikk og du trenger ikke tenke/planlegge treningen din – det gjør instruktøren for deg. Ønsker du å forbedre mobiliteten din for å bli bedre i f.eks. styrketrening, eller generelt forebygge mot muskel-og skjelettplager, er gruppetimer med fokus på fleksibilitet og bevegelse helt topp. Ofte er dette trening som kanskje er vanskelig og kjedelig å gjennomføre på egenhånd også. Liker du å danse kan du finne masse morsomme gruppetimer og liker du tøffere trening der du virkelig får utfordret deg slev, kan du også finne det – sirkeltrening, bootcamp, HIT trening osv. Gruppetrening har noe å tilby for absolutt alle! 

Men for at deltagerne skal få den gode opplevelsen og få oppfylt deres forventninger, er det også viktig at vi som gruppeinstruktører, også leverer det vi skal levere. Hvis det står i timebeskrivelsen at det f.eks. skal være en utfordrende intervalltime, ja, så skal det være en tøff og utfordrende inntervalltime. Det blir veldig feil når all gruppetrening skal være for alle. Da mister vi nemlig mange. Gruppetrening kan ikke bare bli «kosetrening» fordi det skal være inkluderende. Da blir det «lapskaus-trening» og medlemmene blir skuffet når de kommer på en time som ikke lever opp til forventningen og det som står i timebeskrivelsen. Skal vi vi få med både «supermosjonisten» og «nybegynneren», må vi tilrettelegge for begge grupper. Det betyr ikke at «alle timer skal være for alle», men at gruppetreningen er variert og tilpasset ulike grupper. På et senter bør det være et variert gruppetreningstilbud, som tar høyde for mange ulike nivå, og så er vår jobb som instruktører å levere det som faktisk er meningen. Vi skal tørre å være litt «tøffe i trynet» og stille krav til deltagerne på en tung intevalltime, men vi skal også klare å være myke og milde på en mer lavterskeltime. 

11030824_10152786645402993_3674704365668867986_n.jpg
20150316_122457000_iOS.png

For det tredje mener jeg at også uvitenhet er mye av grunnen til at gruppetrening har fått et noe uheldig rykte de siste årene. Jeg opplever stadig at mange personlige trenere, resepsjonister, ledere og også gruppeinstruktører ikke kjenner til de ulike gruppetimene som tilbys på deres eget senter og som ikke har prøvd ut de ulike timene. Dette er uheldig for både medlemmer og senteret generelt. Når man ikke selv vet hva som foregår i gruppetreningssalen eller kjenner til forskjellen mellom de ulike timetypene, kan man heller ikke anbefale treningen eller svare kunder på om dette er noe de f.eks. burde prøve eller ikke. Jeg oppfordrer derfor alle personlige trenere, resepsjonister, ledere og andre aktører ved et treningssenter å prøve ut de ulike gruppetimene som tilbys ved et treningssenter – bli kjent med timeplanen og timebeskrivelsene. På et treningssenter er vi nødt til å hjelpe hverandre og ved å ha et et godt samarbeid mellom de ulike rollene/avdelingene på et senter, kan vi gi medlemmene den beste oppfølgingen og rådene. Gruppeinstruktører bør snakke positivt om andre instruktørers timer, i tillegg til PT-tilbudet, og visa versa. Arranger f.eks. «Kick-off» med alle ansatte, der dere trenger dere gjennom 10-15 minutter av hver gruppetime på senteret, slik at alle får en forståelse av og kunnskap om hva gruppetreningen på senteret handler om. 

20770408_10154925122927993_3909942572411498074_n.jpg

Oppsummert
Ja, gruppetrening er bra trening, og ja, du kan anbefale gruppetrening! Men vær klar over hver enkelts mål, erfaring og utgangspunkt. Anbefal gruppetrening som passer ut fra hvilket treningsmål og ønsker den enkelte har. Husk at det også er viktig å trene smile- og lattermusklene, få lov til å glemme tid og sted og gjøre noe som bare er gøy! Trening trenger ikke være så seriøst hele tiden og du trenger ikke en treningsdagbok «på død og liv», om det ikke er viktig for deg eller du har et spesifikt mål. Beveg deg, tren variert, gjør det som er gøy og det som gir deg godfølelsen! 

Gruppetrening er også endelig på vei tilbake for fullt og havnet på andre plass over de største treningstrendene for 2018, i følge American College of Sports Medicine, flere har fått øynene opp for det varierte tilbudet og at alle kan finne noe som passer en selv. Det gleder en «gruppetreningsentusiast» sitt hjerte <3 


Ønsker dere en fortsatt strålende dag og en riktig god påske! 

// Eva Katrine

Er treningssenterbransjen en arena for folkehelse?


Jeg omtaler ofte treningssenterbransjen som «verdens beste bransje», men er det virkelig en inkluderende og positiv bransje? Oppfatter befolkningen treningssenterbransjen som en åpen arena for alle? Føler folk at de kan komme til oss å føle seg inkludert og tatt vare på, uansett utgangspunkt?

Jeg er sannelig ikke helt sikker, og jeg tror faktisk at svaret dessverre er nei. For oss som jobber i denne spreke, kreative og sprudlende bransjen, er denne bransjen den aller beste og vi synes det er gøy med trening og bevegelse dagen lang, men jeg tror vi glemmer alle de menneskene som ikke møter oss på treningssenteret daglig. Hovedorganisasjonen Virke, som kartlegger bransjen  hvert år, skrev i sin rapport fra 2013 at: «Det er ingen tvil om at treningssentre bidrar til et sprekere og friskere Norge!» (2013, s. 3). Det er helt klart at bransjen spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet og har mulighet til å snu passivitet til aktivitet, men funker det? Levekårsundersøkelsen fra 2016 viste at stadig flere trener, og hele 36 prosent oppgav at de hadde trent ved et treningssenter det siste året (Statistisk sentralbyrå, 2017; Virke, 2016c). Vi vet også at de som allerede trener ved et treningssenter ser ut til å trene mer. Paradoksalt nok, reduseres samtidig den generelle folkehelsen og arbeidslivet i Norge sliter med et stadig høyere sykefravær (NAV, 2017; Nettavisen, 2016). Folkehelse står på dagsorden og vi i treningsbransjen, bør i hvert fall kunne bidra! Men klarer vi å bidra i dag? Klarer vi å bidra slik vi ønsker? Er treningssenterbransjen en arena for folkehelse?

Svaret mitt er todelt. Jeg vil si både ja og nei. På den ene siden tilbyr vi en unik arena for fysisk aktivitet og trening, der man kan bli fulgt opp av PTer, tatt godt i mot på gruppetimer og finne akkurat den bevegelsesformen man trives med. På den andre siden, tror jeg ikke vi klarer å nå ut til alle de som kanskje trenger det mest. Vi sliter med å få nye mennesker inn på sentrene. Selv om jeg vet at flere kjeder nå begynner å tenke alternativt, tror jeg treningssenterbransjen har en jobb å gjøre, med tanke på å ufarliggjøre bransjen. Spør du meg, så kjennetegnes bransjen av spreke farger og spreke kropper, og utad kan alt virke veldig «perfekt» og nesten litt skremmende, for en som aldri hverken har vært aktiv, trent eller satt sin fot på et treningssenter før. I tillegg er bransjen gjennomsyret av engelske og «fancy» navn og ord, og stadig åpner flere og flere «Performance sentre» dørene. Alt er veldig kult og «glossy». 

Da jeg selv jobbet i SatsElixia i 2012-2015, hadde vi gruppetimer med navnene «Bootylicious», «Fast Fit & Fabulous» og «ABSolution», og i dag er timer som «Hit the Ground» og «Prformance™ Strength» en del av SatsElixa sitt gruppetreningstilbud. I SiO Athletica der jeg jobber nå, har vi f.eks. «Cage Challenge» og «Athletica HIT». Misforstå meg rett – jeg er absolutt en som synes engelske navn fenger og jeg liker kreative gruppetimenavn, men jeg ser også at det kanskje ikke er like hensiktsmessig for å få nye mennesker inn på treningssentrene, og at det kanskje har gått for langt. For hva betyr egentlig disse navnene? «Bootylicious» - må jeg ha en digg og spretten rumpe for å gå på timen? Hva skal jeg gjøre på timen? Riste og twerke? Og hva med «Fast Fit & Fabulous» - hva slags time er egentlig det? Skal jeg danse, løpe eller hoppe? Og må jeg være «fast og fit» for å passe inn? Jeg har ikke lyst til å gå i bakken på «Hit the Ground» og må jeg kravle og slite inne i et bur på «Cage Challenge»?! Jeg tror at hadde vi spurt den «vanlige mannen/kvinnen på gata», så tror jeg mange hadde hatt de samme spørsmålene som jeg beskriver over. Hvordan i all verden skal andre enn oss i treningsbransjen forstå dette, og tror vi virkelig dette drar de forsiktige, inaktive eller overvektige inn på sentrene? 
(Reklamefilmen under, er fra Elixia 2013). 

Det tror jeg ikke! Jeg tror dette skremmer mer enn det motiverer, og jeg tror vi distanserer oss fra alle de der ute, som aldri har vært på et treningssenter før. Det kan være vanskelig for oss i bransjen å sette oss inn i hvordan det er å være en som sliter med å komme seg i aktivitet og vedlikeholde det, og det skal vi være klar over. Jeg tror vi må tenke annerledes fremover – vi må våge å tilrettelegge for lavterskel-tilbud, vi må våge å holde ting enkelt og konkret, vi må invitere inn ulike grupper av mennesker og vi må i størst mulig grad kunne sette oss inn i deres «verden», forstå og tilrettelegge treningen slik at de får positive mestringsopplevelser. Det gjelder både timer med PT, eller at resepsjonisten sender kunden inn på riktig gruppetime og at instruktøren er observant og fanger opp den nye deltageren. Jeg tror bransjen som helhet må kvitte seg med kun solbrune og trente kropper på reklameplakatene, og rette øynene mot alle de som ikke våger å ta turen til treningssenteret, fremfor de som allerede er der og stadig vil ha mer. Vi skal ikke glemme våre trofaste medlemmer og vi skal tilrettelegge for at de spreke «super-mosjonistene» også når sine drømmemål, men skal vi faktisk bidra i et større folkehelseperspektiv, må vi tenke større!

Jeg har stor tro på at treningssenterbransjen faktisk kan leve opp til Virke Trening sin påstand om at «(…) treningssentre bidrar til et sprekere og friskere Norge!» (2013, s. 3), men da må vi også tenke nytt! Treningssenterbransjen er en fantastisk arena for treningslyst og bevegelsesglede, der alle kan finne noe som passer en selv og man blir møtt av blide og profesjonelle instruktører og personlige trenere. I dag er det allerede en rekke mennesker som nyter av alle de fantastiske godene - både fysisk og mentalt - som trening ved et treningssenter gir, og vi i bransjen skal være stolte av hva vi gjør! Men kan vi klare å nå ut til enda flere? Kan vi klare å gjøre en markant forskjell for folkehelsen? Jeg har mine tanker og refleksjoner, men jeg tror ikke vi i bransjen har klart å «knekke denne koden» enda. Selv skal jeg også jobbe med å ufarliggjøre trening, og da spesielt gruppetrening, tenke meg om to ganger før jeg velger et kult og «fancy» navn på en gruppetime, snakke om trening på en enkel måte og prøve å formidle alle helsegevinstene og godfølelsen trening gir, på en folkelig og inspirerende måte!

Jeg håper at dette innlegget gir opphav til refleksjon og ettertanke, og at du som kanskje jobber i bransjen kan tenke gjennom hva du selv kan gjøre for å ufarliggjøre og trekke nye mennesker inn på sentrene. Det er noe som heter at «Mange bekker små, gjør en stor å» – hvis vi alle gjør litt, er vi på god vei. Sammen kan vi bidra til enda større folkehelsegevinst! 

16903168_1785074151812572_899733540746002794_o.jpg
16797489_1785073898479264_2594363595057720809_o.jpg


Ha en strålende og sporty mandag!

// Eva Katrine


Referanser:
NAV. (2017). Sykefraværsstatistikk. Hentet fra: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar

Nettavisen. (2016). Verdens beste sykelønn gir verdens høyeste fravær. Hentet fra: https://www.nettavisen.no/mener/verdens-beste-sykelnn-gir-verdens-hyeste-fravr/3423212237.html

Statistisk sentralbyrå. (2017). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid

Virke Trening. (2016, 5.desember). Positiv treningstrend for bransjen. Oslo: HovedorganisasjonenVirke. Hentet fra: https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/positiv-treningstrend-for-bransjen/

Høsten 2018 kommer boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør!»

Denne høsten har jeg jobbet med mye spennende, men et av de største og mest givende prosjektene, er boken jeg er med på å skrive! Det er nesten litt sånn «klyp med i armen»-følelse å tenke på at jeg faktisk har signert kontrakt med Fagbokforlaget, og er med på å utgi den første helhetlige fagboken for personlige trenere og gruppeinstruktører. Det er helt vanvittig stas og gøy! Snart er jeg faktisk forfatter ;)

I 2014 gav Frank Abrahamsen, Atle Arntzen og Rolf Haugen ut boken «Personlig Trener», og det ble en stor suksess. Denne boken er tilrettelagt for alle personlige trenere, og fokuserer på hvordan du som PT på best mulig måte kan rekruttere, trene og utvikle kunder gjennom coaching. Det er en bok jeg selv har hatt i bokhyllen fra dag én og som jeg har hatt mye glede av. Høsten 2016 leverte jeg min masteroppgave ved seksjon for psykologi og coaching ved Norges Idrettshøgskole, og denne omhandlet, som mange av dere allerede sikkert vet — instruktører i gruppetrening. I løpet av året 2015-2016, gjorde jeg en kvalitativ undersøkelse i treningsbransjen og intervjuet seks kvinnelige deltagere i gruppetrening, for å kartlegge hva det er som gjør at enkelte instruktører lykkes kontra andre. Det var ingen tidligere studier som hadde undersøkt gruppetreningskonteksten og deltagerens opplevelse av instruktøren på denne måtenn, og det var en utrolig spennende studie. Jeg fikk bekreftet en del av mine antagelser, men oppdaget også en rekke nye aspekter knyttet til den komplekse gruppetreningskonteksten. Hvis du vil lese mer om denne studien, har jeg skrevet noen tidligere innlegg her på bloggen: Del I finner du her og Del II finner du her. Eller så kan du lese hele masteroppgaven her.  

Det som imidlertid kom tydelig frem gjennom denne studien, er at gruppeinstruktøren er avgjørende for deltagerens opplevelse av gruppetreningen. Deltagerne verdsetter profesjonelle og faglig sterke instruktører, med gode kommunikasjonsferdigheter, og som våger å være autentiske og et medmenneske. Det er derfor helt sentralt at gruppeinstruktører får den utdanningen/kursingen som kreves, og at instruktørene tar jobben på alvor. Du som instruktør, har en unik mulighet til å gi menneskene du møter positive mestringsopplevelser og kan bidra til å snu passivitet til aktivitet i befolkningen! 

Den første boken, heter «Personlig Trener» og ble gitt ut i 2014. I 2018 kommer den reviderte og nye boken på markedet.&nbsp;

Den første boken, heter «Personlig Trener» og ble gitt ut i 2014. I 2018 kommer den reviderte og nye boken på markedet. 

16. juni i år signerte vi kontrakten med Fagbokforlaget.

16. juni i år signerte vi kontrakten med Fagbokforlaget.

Etter at jeg hadde levert min masteroppgave høsten 2016, ble jeg kontaktet av Frank Abrahamsen våren 2017. Frank har vært min veileder ved NIH gjennom mine fem år som student der, og er en utrolig kunnskapsrik og dyktig fagperson som jeg har stor respekt for. Han fortalte at Atle, Rolf og han skulle gi ut en ny og revidert utgave av boken «Personlig Trener», og lurte på om jeg ville være med. De ønsket å inkludere «gruppeinstruktøren» i boken og lage en fullverdig fagbok for aktører i bransjen. Jeg ble utrolig glad for å bli spurt, og for meg var det virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse. Som dere vet, er gruppetrening min store lidenskap og jeg brenner for å heve kvaliteten på gruppetrening i treningsbransjen, og bidra til at instruktører blir enda dyktigere i det de gjør. Å få være med å skrive en bok om dette, er derfor virkelig noe jeg har drømt om! Jeg er både ydmyk og stolt over at disse tre rutinerte og superdyktige «karene» vil ha meg med som medforfatter, og er utrolig takknemlig for tilliten de viser meg. 

Jeg har nå jobbet hele høsten med dette bokprosjektet og kapitlene begynner å ta form. Det fortsatt mye igjen, men det er en utrolig morsom, lærerik og givende reise. Boken vil også bli oversatt til engelsk, og kommer derfor både ut på norsk og engelsk. Dette er veldig spennende, og vi håper vi kan nå et stort marked. 

I dag gjør jeg meg ferdig med utkastet av det første kapittelet som vil omhandle «gruppeinstruktøren» i den nye boken, og forbereder meg til «bokmøtet» vårt på mandag 18. desember. Blir spennende å legge planen for veien videre og sette endelig «deadline». Håper du også gleder deg til boken vår kommer i bokhyllene i 2018! 

Vi har knipset bilder til boken blant annet på Elixia Colosseum. Her er personlig trener Pete Salia-Bao i «rampelyset».&nbsp;

Vi har knipset bilder til boken blant annet på Elixia Colosseum. Her er personlig trener Pete Salia-Bao i «rampelyset». 

Fotograf Per-Åge Eriksen  «in action».
Vi har tatt bilder til boken ved mange ulike treningssentre, som blant annet Athletica Domus. Her fra styrketime med Sonya Markovic.

Vi har tatt bilder til boken ved mange ulike treningssentre, som blant annet Athletica Domus. Her fra styrketime med Sonya Markovic.

Gleder du deg til den nye boken kommer?
Legg gjerne igjen en kommentar under om hva du ønsker/håper den nye boken inneholder og hva du har lyst til å lese om! Det hadde jeg satt utrolig stor pris på. 

Tusen takk :)


Ønsker dere alle en riktig god førjulshelg :)

//Eva Katrine

Hva er egentlig motivasjonspsykologi – hvordan bruke det i praksis som instruktør?

Innen gruppetreningskonteksten har man ikke den direkte kontakten med deltagerne, som den personlige treneren har, og det er ikke mulighet for å jobbe ”en-til-en” i en gruppetime. Det er ofte også stor variasjon i hvilke typer mennesker som deltar i gruppetrening, og disse faktorene gjør det spesielt utfordrende med tanke på å registrere deltagere som for eksempel er nye og ekstra sårbare. Kjennskap til og forståelse av idrettspsykologiske motivasjonsteorier og ulike rammeverk, vil imidlertid hjelpe deg som instruktør til aktivt å kunne tilrettelegge gruppetreningen mest hensiktsmessig og være observant i forhold til å se nye og uerfarne deltagere. Det vil også hjelpe deg til å motivere deltagerne dine ytterligere og gi deg en mer frodig og ikke minst konstruktiv coaching. 

Motivasjon
Motivasjon er et abstrakt begrep, og det kan være vanskelig å beskrive hva det faktisk er. Det finnes mange ulike definisjoner av hva motivasjon er, og søker man for eksempel på ”motivasjon” i Google, får man opp 1 930 000 antall treff. I media i dag florerer det av artikler og reportasjer om motivasjon. I hverdagen blir ordet motivasjon ofte brukt på en variert og ustrukturert måte, og dette kan i stor grad maskere begrepets sanne verdi og nytte som en viktig prediktor for adferd (1). Grunnen til at det finnes mange misforståelser omkring begrepet motivasjon, avhenger kanskje av at det både er svært komplekst og noe som ”alle mennesker” kjenner til og har en oppfatning og mening om (2). En god definisjon av begrepet er: ”Formally, motivation can be considered an internal state that energizes and drives action or behavior and determines its direction and persistence” (1). Motivasjon er altså en dynamisk prosess og en interaksjon mellom individenes egenskaper, opplevelser, ferdigheter, forventninger og vurderinger av individet selv, og av situasjonen (2;3). Motivasjon er avgjørende og like viktig for alle mennesker – uavhengig av livssituasjon, posisjon/rolle eller aktivitet. God motivasjon er altså det som ”driver” mennesker – bedrer prestasjon, opprettholder en gitt adferd, fremmer samarbeid og en positiv holdning, øker livskvalitet og ”stå-på-vilje” (2;3). Å forstå hvilke faktorer som påvirker motivasjonen, har derfor blitt sentralt i studiet av adferd innen idrett og fysisk aktivitet, og for å beskrive hva motivasjon handler om og hvordan det kan fremmes, er det blitt utviklet en rekke ulike motivasjonsteorier. Noen av disse teoriene har fått spesiell stor innflytelse i den idrettspsykologiske forskningen og tilnærmingen, og det er Achievement Goal Theory (AGT), Self-Efficacy Theory (SET) og Self-Determination Theory (SDT) (2;3).

Bilde fra fotoshoot i SiO Atheltica.&nbsp;

Bilde fra fotoshoot i SiO Atheltica. 

Motivasjonspsykologi

Achievement Goal Theory (AGT) kalles målorienteringsteorien på norsk, og AGT handler om hvilke ulike mål individer har for en gitt oppgave, hvordan målene påvirker motivasjon, utvikling og læringsutbytte, og hvordan de tolker resultatet. I følge AGT ønsker individene å vise kompetanse og å unngå å vise inkompetanse ift. en aktivitet, men individene har ulik oppfattelse av kriteriene som vurderer opplevd suksess og fiasko. AGT handler altså om individenes egen oppfattelse av kompetanse ift. andre. Ut fra dette skiller man mellom to målorienteringer: Oppgave- og ego-orientering. Oppgave-orientering går ut på at man sammenligner seg med seg selv, det å ”vinne” over andre er ikke viktig, man har ofte høy indre motivasjon, legger selv føringene for hva som sees på som suksess og nederlag, og man har stor vilje til å utfordre seg selv og hele tiden jobbe målrettet for å bli enda bedre (3). Et godt eksempel på en idrettsutøver som følger denne typen målorientering, er Ole Einar Bjørndalen. Han har fortalt i et intervju, at den grunnleggende drivkraften i hans eventyrlige karriere, er at han hele tiden sammenligner seg med seg selv, studerer sine egne prestasjoner og analyserer hvordan han hele tiden kan bli enda litt bedre. Ego-orientering derimot, kjennetegnes ved at egen kompetanse vurderes på grunnlag av sosial sammenligning. Ego-orienterte individer ønsker å uttrykke sin kompetanse ved å vise at man er bedre enn andre, de har et sterkt behov for å ”vinne” og drives i større grad av ytre motivasjon, enn de oppgaveorienterte (3). 

I AGT skiller man også mellom et prestasjons- og mestringsorientert klima, ift. om fokus er oppgave- eller resultatorientert. Et prestasjonsorientert klima er opptatt av sosial sammenligning, resultater og konkurranse, og evalueringen er utelukkende basert på suksess eller nederlag. Forskning viser at et slikt klima ofte forsterker prestasjonsangst og stress i konkurranser, og gir mindre glede og tilfredsstillelse, enn i et mestringsorientert klima. Et mestringsorientert klima legger imidlertid vekt på egen innsats, personlig læring, utvikling og mestring, og evalueringen gjøres på grunnlag av egne erfaringer (3).

Gruppeinstruktører og AGT
I 1992 gjennomførte Lloyd og Fox (4) en seks ukers intervensjonsstudie, der de sammenlignet to ulike undervisningsstiler i en aerobic/fitness-klasse med tenåringsjenter, for å se hvordan dette ville påvirke deltagerens motivasjon og opplevelse av timen. Instruktørene skapte ved hjelp av verbale instruksjoner, kroppsspråk og generell kommunikasjon et mestringsorientert klima (mestring, glede, personlig utvikling og egen innsats i fokus) i den ene klassen, og et prestasjonsorientert klima (resultater, sosial sammenligning og konkurranse i fokus) i den andre klassen. Resultatene viste at deltagerne i gruppetreningen der et mestringsorientert klima var tilrettelagt, rapporterte større glede, trivsel og høyere motivasjon, enn deltagerne i den prestasjonsorienterte gruppetreningen. Studien viste også at deltagerne fra den mestringsorienterte gruppetreningen, opplevde større glede og motivasjon, uavhengig av deres egen egoorientering. Deltagere i den prestasjonsrettede gruppetreningen, som i utgangspunktet hadde en lav egoorientering, opplevde en signifikant økning i deres egoorientering, mens deltagere i den mestringsorienterte gruppetimen, som allerede var sterkt egoorienterte, hadde redusert deres egoorientering ved slutten av intervensjonen (4).

Denne studien er forholdsvis gammel, men er en av de første studiene som undersøkte det teoretiske rammeverket til AGT innenfor gruppetreningskonteksten. Den er også en av få studier som direkte har undersøkt motivasjon i selve gruppetreningskonteksten, og som har vist endringer i målorienteringer som en følge av en manipulering av miljøet (3;5). Funnene tyder på at det vil være hensiktsmessig for gruppeinstruktøren å tilrettelegge for et mestringsorientert læringsmiljø, der fokus er personlig utvikling, mestring, kompetanse og egen innsats, for å styrke opprettholdelsen av treningsadferden hos deltagerne, fremme motivasjon, trivsel og glede. 

De samme funnene har Brown og Fry (2014) (6) konkludert med i tre av sine studier, der de har undersøkt hvilke motivasjonsklima som er å foretrekke blant medlemmene på et treningssenter, hva slags motivasjonsklima en gruppeinstruktør og personlig trener bør tilrettelegge for (7), og sammenhengen mellom kvinnelige deltageres opplevelse av motivasjonsklimaet i gruppetrening, indre motivasjon, opprettholdelse av treningsadferd og treningsmotiver (8). Brown og Fry (2013) (8) presiserer i tre artikler at et mestringsorientert klima er å foretrekke. De skrev: ”(…) when participants perceived a high caring and task-involving climate and a de-emphasis on ego-involvement in their classes, they were more likely to maximize their exercise experiences. (…) and were more highly committed to continuing regular exercise in the future.”. Resultatene tyder på at instruktøren i gruppetrening, har en viktig og avgjørende rolle i forhold til hvordan nettopp deltagerne opplever treningen. 

Fra undervisning for bachelor-studenter ved Høgskolen i Lillehammer.&nbsp;

Fra undervisning for bachelor-studenter ved Høgskolen i Lillehammer. 

Fra Convention på Tvers 2017.&nbsp;

Fra Convention på Tvers 2017. 

Self-Efficacy Theory (SET) dreier seg om hvordan mennesker utvikler meninger og forventninger om egne ferdigheter og evne til å møte ulike krav og utfordringer. SET kan på norsk oversettes til ”mestringstro” eller ”mestringsoppfatning” (9), og Albert Bandura (grunnleggeren av SET) definerer en persons oppfattede Self-Efficacy, som: ”(…) beliefs in one’s capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainments” (10). Mestringstroen refererer til et individs tro på nødvendig handlingsevne for å kunne lykkes i å gjennomføre en spesifikk oppgave, innenfor en gitt kontekst. SET er altså ikke opptatt av ferdighetene, som man allerede besitter, men troen på om man kan nyttiggjøre seg og bruke disse ferdighetene, og dette legger grunnlaget for et individs mestringstro. SET er situasjonsbestemt, og siden mestringstroen er svært dynamisk, vil den stadig bli endret ift. fire hovedkilder av informasjon: 1) Tidligere erfaringer (mestringsopplevelser eller opplevelser av nederlag), 2) Vikarierende erfaringer (observasjon av andre/visualisering av egen suksess/fiasko), 3) Verbal/sosial overtalelse (overtalelse fra andre viktige mennesker gjennom direkte uttalelser) og 4) Fysiologiske og emosjonelle tilstander. Tidligere erfaringer anses å være den viktigste kilden til mestringstro, siden den er basert på personlig erfaring av suksess eller fiasko. Et individs mestringstro vil altså styrkes, dersom individet har opplevd suksess i en tidligere gitt situasjon, mens mestringstroen vil svekkes, dersom tidligere erfaringer er nederlag/fiasko (9;10).

Gruppeinstruktører og SET
En studie gjennomført av Bray et al. (2001) (11), undersøkte sammenhengen mellom opplevd mestringstro, tillit og tiltro til gruppeinstruktøren og deltagelse i gruppetrening for kvinner. 127 kvinner ble registrert til en ti ukers strukturert gruppetreningsperiode, og studien målte deltagernes opplevelse av mestringstro i forbindelse med selve treningen, i forhold til om de skulle klare å opprettholde treningen i ti uker, hvilken tiltro og tillit de hadde til instruktørens evner og til deres deltagelse/oppmøte til gruppetreningen. Resultatene fra studien viste at deltagernes tiltro til instruktørens kunnskap og evner, positivt var relatert til egen mestringstro innen treningen. En kombinasjon av deltagernes tro på egne evner innen gruppetreningen og tillit til instruktøren, viste økt deltagelse og oppmøte i gruppetreningen over tid (11). Funnene samsvarer med Banduras antagelser, om at hvis et individ besitter høy mestringstro og tyngde (proxy efficacy) innen et gitt felt, står individet fritt til å bruke tid og krefter på å utvikle mestringstro på andre områder (10). Deltagernes tro på instruktørens kompetanse til å undervise, kommunisere og motivere dem gjennom en gruppetime, viste seg altså å være assosiert med deres egen mestringstro i forhold til om de skulle mestre selve gruppetimen og gjennomføre hele treningsperioden (11). Gruppetreningen hadde kun kvinnelige deltagere og ble ledet av den samme instruktøren gjennom hele perioden. Resultatene kan derfor ikke generaliseres i forhold til menn, eller andre gruppetimer som holdes av ulike instruktører og til forskjellige tider, og selve utvalget til studien var relativt lite med tanke på regresjonsanalysen. På tross av disse begrensingene, skriver Bray et al. (2001) at: ”Taken together, results support the potential importance of assessing exercisers’ perceptions of their fitness class instructor when examining factors that influence exercise behavior (e.g. attendance, adherence).” (s. 432). De vektlegger også at fremtidig forskning bør prøve å forstå både deltagernes oppfattelse av instruktøren, og hvilken undervisningsstil som fører til den beste tiltroen til instruktøren blant deltagerne, for å fremme opprettholdelse av treningen (11).

Self-Determination Theory (SDT) kalles selvbestemmelsesteorien, og SDT er en svært omfattende motivasjonsteori. Det er egentlig en meta-teori, som omfatter seks miniteorier: 1)”Cognitive Evaluation Theory” (CET), 2) ”Organismic Integration Theory” (OIT), 3) ”Causality Orientations Theory” (COT), 4) ”Basic Needs Theory” (BNT), 5) ”Goal Contents Theory” (GCT) og 6) ”Relationships Motivation Theory” (RMT) (1;12). I dette innlegget, vektlegges derimot kun hovedessensen av motivasjonsteorien SDT og hvordan du som instruktør kan benytte rammeverket til SDT i din tilnærming/undervisning. SDT fokuserer på i hvilken grad adferd er autonom eller selvbestemt, og i hjertet av selvbestemmelsesteorien, ligger forutsetningen om at alle individer er aktive i sin søken etter å tilfredsstille tre grunnleggende psykologiske behov: Behovet for autonomi, kompetanse/mestring og tilhørighet. I følge SDT er disse grunnleggende behovene universale og representerer medfødte behov hos individet, og ikke tillærte motiver/motivasjon. Alle individer strever altså instinktivt etter å få tilfredsstilt disse tre behovene, og behovene bestemmer retningen og utholdenheten til et individs mot og engasjement for målrettet adferd. Tilfredstillelse av de tre behovene, vil fremme den indre motivasjonen (1). Den iboende trangen mennesket har til aktivt å utvikle ferdigheter, engasjere seg i utfordringer og fatte interesse for nye aktiviteter, selv i fravær av eksterne belønninger, er hva SDT kaller indre motivasjon. Indre motivasjon viser til det å gjøre en aktivitet "for sin egen skyld" – for tilfredsstillelsen og gleden som ligger i å gjennomføre/drive med selve aktiviteten, og individer som er indre motivert, er fullstendig selv-regulerte og opplever økt trivsel, glede og motivasjon (1;12).

Gruppeinstruktører og SDT
Forskning innen SDT har fokusert på hvordan sosiale miljøer enten kan tilrettelegge for eller hindre de naturlige prosessene for autentisk motivasjon og en sunn psykologisk utvikling, og har spesielt sett på faktorer som fremmer eller undergraver indre motivasjon, selv-regulering og velvære (12). Funnene har ledet frem til antagelsen om at ved tilfredsstillelse av alle de tre grunnleggende psykologiske behovene (”Basic Need Theory”) – kompetanse, autonomi og tilhørighet – vil både den indre motivasjonen, internaliseringen og den mentale helsen, bli fremmet. En sosial sammenheng, som hemmer eller forsømmer ett av disse behovene, vil derimot svekke den indre motivasjonen og internaliseringen, så vel som den positive opplevelsen (12). De tre grunnleggende psykologiste behovene er antatt å ha en funksjonell innvirkning på alle mennesker, på tross av om de er verdsatt av den enkelte eller ikke. Dette betyr at om mennesker ikke selv verdsetter ett av de tre behovene, vil de likevel oppleve svekket motivasjon og trivsel, inntil behovet tilfredsstilles. Tilfredsstilles behovet derimot, vil de som alle andre, oppleve økt motivasjon, trivsel, glede og velvære (12). ”Basic Need Theory” er dermed blitt selve ”kjennetegnet” på SDT, og i dag fokuserer derfor mye av forskningen på sammenhengen mellom tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene, og opplevelsen av trivsel/velvære (12).

For gruppeinstruktører er det derfor miniteorien ”Basic Need Theory”, som er mest aktuell. Det vil si at klarer du som instruktør å legge til rette for et miljø, der deltagerne får tilfredsstilt de tre grunnleggende, psykologiske behovene autonomi, tilhørighet og kompetanse, vil du få glade og motiverte deltagere som trives med gruppetrening. 

Dette kan du oppnå på følgende måte:

For å fremme autonomi: Innta rollen som deltager og unngå distanse mellom deg og dem, tilpass lederstil og tilnærming, gi valgmuligheter/alternativer slik at deltagerne opplever at de er litt med på å skape timen, jobb med en tydelig kommunikasjon og gjør timen forutsigbar.

For å fremme tilhørighet: Anerkjenn deltagerne gjennom mimikk/kroppsspråk, møt deltagerne personlig før timen, lær deg navn på deltagerne, vis engasjement og empati, gi de en ”klapp” på skulderen på vei ut og vis at du setter pris på dem, og skap et positivt og inkluderende miljø der alle føler seg velkomne.

For å fremme kompetanse: Jobb for å tilrettelegge for et mestringsorientert læringsmiljø, frem indre målsettinger og personlig utvikling, legg til rette for optimale utfordringer for den enkelte, unngå sosial sammenligning og fokus på prestasjon, jobb med en pedagogisk instruksjon og gi deltagerne konkrete tilbakemeldinger – de ønsker å lære noe! 


Håper dette blogginnlegget var lærerikt og inspirerende, og at du som instruktør kan ta med deg økt kunnskap knyttet til motivasjonsteoriene inn i dine egne timer og motivere deltagere ytterligere. Lykke til med gruppetreningen – fortsett å gi folk unike opplevelser hver eneste uke! Sammen skaper vi en sprekere og lykkeligere befolkning! 


//Eva Katrine

 

Referanser
1.
 Hagger, M. S., & Chatzisarantis, N. L. D. (Red.). (2007). Intrinsic Motivation and Self-Determination in Exercise and Sport. (s. ix-85). USA: Human Kinetics. (Sitat hentet fra s. xi).

2. Hassmén, P., Hassmén, N., & Plate, J. (2003). Idrottspykologi. Stockholm: Natur och kultur. (Sitat hentet fra s. 164).

3. Nicholls, J. G. (1984). Achievement motivation: Conceptions of ability, subjective experience, task choice, and performance. Psychological Review, 91(3), 328-346. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0033-295X.91.3.328

Roberts, G. C. (2012). Motivation in Sport and Exercise From a Achievement Goal Theory Perspective: After 30 Years, Where Are We? I G. C. Roberts & D. C. Treasure (Red.)., Advances in Motivation in Sport and Exercise. (3. utg., s. 5-58). USA: Human Kinetics.

Roberts, G. C., & Treasure, D. C. (Red.). (2012). Advances in Motivation in Sport and Exercise. USA: Human Kinetics.

4. Lloyd, J., & Fox, K. (1992). Achievement goals and motivation to exercise in adolescent girls: A preliminary intervention study. British Journal of Physical Education Research Supplement,  11, 12-16.

5. Ntoumanis, N., & Biddle, S. J. (1999). A review of motivational climate in physical activity. Journal of sports sciences, 17(8), 643-665. doi: 10.1080/026404199365678

6. Brown, T. C., & Fry, M. D. (2014). Motivational Climate, Staff and Members' Behaviors, and Members' Psychological Well-Being at a National Fitness Franchise. Research Quarterly for Exercise and Sport, 85, 208–217. doi: 10.1080/02701367.2014.893385

7. Brown, T. C., & Fry, M. D. (2011). Helping members commit to exercise: Specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2, 70-80. doi:  10.1080/21520704.2011.582803

8. Brown, T. C., & Fry, M. D. (2013). Association Between Females’ Perceptions of College Aerobic Class Motivational Climates and Their Responses. Women & Health, 53(8), 843-857. doi: 10.1080/03630242.2013.835298 (Sitat hentet fra s. 853).

9. Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, (84)2, 191-215.

10. Bandura, A. (1997). Self-Efficacy: The exercise of control. New York: Freeman. (Sitat hentet fra s. 3).

11. Bray, S. R., Gyurcsik, N. C., Culos-Reed, S. N., Dawson, K. A., & Martin, K. A. (2001). An Exploratory Investigation of the Relationship between Proxy Efficacy, Self-efficacy and Exercise Attendance. Journal of Health Psychology, 6(4), 425-434. doi: 10.1177/135910530100600405

12. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The" what" and" why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268. doi: 10.1207/S15327965PLI1104_01

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2002). Handbook of self-determination research. Rochester, NY: University of Rochester Press.

Self-Determination Theory. (u.å.). Theory. Hentet 14.november 2017, fra: http://selfdeterminationtheory.org/theory/