Hvorfor pre-koreograferes ikke programmene til PTene også?

JA, tittelen på dette blogginnlegget er satt på spissen med vilje – selvfølgelig kan ikke treningsprogrammer til PT-kunder pre-koreograferes, da PTene jobber med personlig, tilpasset og individualisert trening, men hvorfor skal PTene få lov til å være kreative, designe egne timer og få lov til å bruke kunnskapen sin, og ikke gruppeinstruktørene?

Og ja, igjen setter jeg dette på spissen. Det er heldigvis ikke sånn at alle instruktører i dag bli pålagt å holde ferdige, pre-koreograferte gruppetimer, men det blir stadig flere og det er dette som både skremmer meg, og som jeg synes er utrolig synd for bransjen generelt. Vil vi virkelig at alt skal være likt? Vil vi at instruktørene våre skal være «roboter» som gjør akkurat det samme? Vil vi levere de samme timene, men den samme musikken og de samme øvelsene/trinnene til medlemmene våre hver eneste uke? Vil vi ikke la instruktørene blomstre, utvikle seg og få lov til å bruke kunnskapen sin? Vil vi virkelig dette?

Mitt svar er soleklart – NEI – og jeg håper inderlig det er flere som er enige i dette. Det er flere sider av denne saken og jeg skal prøve å belyse dem så godt jeg kan gjennom dette innlegget. Dette er en problematikk der det ikke finnes ett svar med to streker under, og selv om jeg i utgangspunktet sier «NEI» til pre-koreograferte gruppetimer, ser jeg også noen fordeler.

Foto: Per-Åge Eriksen, til boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør». Kommer sommeren 2019.

Foto: Per-Åge Eriksen, til boken «Personlig Trener og Gruppeinstruktør». Kommer sommeren 2019.

Selv har jeg hatt pre-koreograferte timer i Elixia da jeg jobbet der mellom 2012-2015, og jeg kurser i dag for SOMA MOVE® i Norge, som også er et pre-koreografert program (likevel med en del frihet innen konseptet). Jeg husker at jeg synes det var fint å få et par pre-koreograferte gruppetimer da jeg jobbet i Elixia, da dette gav ny inspirasjon og det lettet litt på arbeidsmengden med tanke på å lage nye programmer, men likevel var jeg svært opptatt av at jeg selv måtte få utvikle de fleste av timene mine. Jeg mener også at det er stor forskjell på pre-koreograferte konsepter som f.eks. SOMA MOVE® og BasisBall, kontra vanlige cardio-timer, step, dans, styrke etc. Den faglige forankringen i disse konseptene er stor, og de er svært godt gjennomarbeidet med en tydelig profil, slik at det er uproblematisk for instruktører å kjøre disse timene. Det kan gi mye inspirasjon og læring i å holde slike konsepter, men det utvikler ikke instruktøren nevneverdig, da man i stor grad får «servert» det man skal undervise i. Jeg mener at bransjen trenger begge deler – både ferdige konsepter og timer instruktørene får lage selv – for å opprettholde variasjonen og gi instruktørene mulighet til å utvikle seg!

Det jeg imidlertid opplever i dag, er at stadig flere timer, også av de «gode, gamle» gruppetimene, blir pre-koreografert for instruktørene av noen innen kjeden f.eks. I SATS f.eks. har nå alle instruktørene fått beskjed om at alle cardio-timer nå skal pre-koreograferes og at de ikke kan få designe og lage egne timer selv. Dette synes jeg er ufattelig trist! Det er stort sett i større kjeder at timene nå blir pre-koreograferte, men også mindre sentre benytter f.eks. mer LesMills eller andre ferdige konsepter. Jeg håper virkelig ikke dette er fremtiden for treningsbransjen vår – en bransje der instruktørenes kunnskap ikke verdsettes.

Ja, det kan finnes noen fordeler med pre-koreograferte programmer, men det er også mange baksider. Da jeg jobbet i Elixia, takket jeg nei til enkelte pre-koreograferte timer som jeg ikke selv synes var gode nok og som jeg ikke ønsket å kjøre. Det har jeg også gjort i ettertid. Jeg husker nemlig den dårlige opplevelsen av å holde en gruppetime som jeg selv ikke synes var helt optimal eller som jeg ikke likte musikken til, så altfor godt. Det er ingen god følelse å ikke føle at du kan stå inne for det du leverer. Produktet blir forbundet med deg som instruktør og det er derfor svært viktig at du vet at den timen du leverer, er gjennomarbeidet, motiverende og inspirerende. Hvis du selv ikke opplever timen som god, er det også umulig å kunne være en autentisk og engasjert instruktør.

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Per-Åge Eriksen.

Foto: Privat.

Foto: Privat.

Det tar meg over til det neste punktet. Autentiske instruktører verdsettes av deltagerne i gruppetrening. Gjennom min egen masterstudie ved NIH, «He’s God», som undersøkte hvilke kvaliteter deltagerne i gruppetrening anså som viktige hos sine instruktører, var autentiske instruktører noe av det viktigste for informantene og for at de ønsket å ta del i gruppetimen til instruktøren. Informantene fortalte at det var svært viktig for dem at instruktøren selv hadde laget timen og valgt ut musikken. De opplevde at det skinte gjennom at instruktøren virkelig elsket musikken og at dette gjorde instruktøren enda mer engasjert og autentisk. De satte stor pris på de ulike programmene som instruktørene laget og synes det var gøy å kunne gå på ulike timer, med forskjellige instruktører, musikk, øvelser og trinn. De var også svært opptatt av at instruktøren var autentisk også i sin væremåte, at hun/han våget å «by på seg selv» og var personlig.

At deltagerne i gruppetrening verdsetter autentiske instruktører bekreftes ikke bare i min egen studie, men også i flere andre studier i idrettsforskningen (f.eks. Collishaw, Dyer & Boies, 2008; Conger & Kanugo, 1998; House, 1977; Thomsen, Abrahamsen & Gustafsson, u.å.). Deltagere i gruppetrening foretrekker faktisk timer som er egenprodusert av instruktøren og ikke pre-koreograferte timer (Andreasson & Johansson, 2016; Parviainen, 2011). Når det i dag allerede finnes en del forskning på området forstår jeg ikke hvorfor bransjen i dag velger pre-koreograferte timer. Vil vi virkelig bli den spreke utgaven av McDonalds med den samme menyen uansett hvor du vender deg? Andreasson & Johansson (2016) har skrevet en svært interessant artikkel om nettopp dette – ‘Doing for group exercise what McDonald's did for hamburgers’: Les Mills, and the fitness professional as global traveller, som jeg anbefaler deg å lese om du er interessert!

Deltagerne i gruppetrening ønsker at vi instruktører lager våre egne programmer, finner egen musikk, legger vårt preg på timen og gjør den unik. Så hvorfor skal vi da tvinge instruktører til å holde pre-koreograferte timer? En argumentasjon for pre-koreograferte programmer, er ofte at det gjør det enklere å kvalitetssikre gruppetimene. Men gjør det egentlig det? Uansett om timen er godt laget, er man avhengig av en instruktør som er faglig dyktig og motiverende, og som kan levere timen på en inspirerende og trygg måte til deltagerne. Man kan ikke bare få en musikkfil og et program og tro at hvem som helst kan levere produktet. Ja, man vet til en viss grad hva som blir levert på timen når det er et pre-koreografert program, med tanke på øvelser, trinn, tempo, musikk, nivå osv., men det er også nesten det eneste. Det instruktørtekniske, formidlingsevnen til instruktøren, det medmenneskelige, engasjementet, kunnskapen og motivasjonen vet man i prinsippet ikke noe om. Så hvorfor pre-koreograferer vi? Stoler vi ikke på instruktørenes kunnskap til å levere gjennomtenkt, kvalitetssikker og motiverende gruppetrening?

Foto: Privat. Fra gruppetime i SiO Athletica.

Foto: Privat. Fra gruppetime i SiO Athletica.

Hvis dette er en av grunnene, mener jeg at vi i så fall løser problemet på feil måte. Jeg har skrevet om gruppeinstruktørenes kompetanse her på bloggen ved flere anledninger tidligere, og det å være instruktør er en sammensatt og kompleks jobb, som krever en rekke ferdigheter og kunnskap. Man kan ikke tilegne seg denne kunnskapen gjennom å få ferdige, pre-koreograferte timer servert. Man må få utdanning, kursing og opplæring. På lik linje som det er stort fokus på at alle PTer skal være utdannet, burde også alle instruktører være utdannet. Det er også ekstremt mye mer givende å kunne faget sitt og vite at det man gjør fungerer, motiverer og er godt utarbeidet. Får man lov til å lage sine egne timer får man også et mye større eierskap til produktet, som igjen gjør at engasjementet vokser og lojaliteten til timen og senteret forsterkes. Jeg mener derfor at alle instruktører bør utdanne seg og få tilbud om videre kurs, oppfølging og veiledning ved de sentrene de jobber. Dette er avgjørende for at vi skal lykkes med gruppetrening! Vil vi beholde gruppeinstruktørene våre, må vi gi dem mulighet for utvikling og vise dem at vi har tillit til deres kunnskap og ferdigheter. Vi må rose engasjement og løfte frem det unike – ikke tre den samme «luen» over hodet på alle! Av slikt blir det ikke utvikling, men stagnering,

I tillegg er det økonomisk lønnsomt for sentrene å ikke ha for mange pre-koreograferte konsepter. Som sagt, så tror jeg en kombinasjon er bra, men ikke at alle timer skal bli pre-koreograferte. Alle «vanlige» gruppetimer som cardio, step, dans, styrke, sirkeltrening, sykkel etc. kan instruktørene designe selv og så kan de heller få påfyll og inspirasjon gjennom å holde enkelte konsept-timer i tillegg. Men for å kunne levere en god pre-koreografert time som er forutsigbar, med god instruksjon, formidling, alternativer, motivasjon osv., må likevel instruktøren kunne det grunnleggende innen instruktørrollen, kommunikasjon, motivasjon, musikkteori, treningslære, anatomi osv.

Gruppeinstruktørene våre bør få den samme tilliten som PTene og vi bør etterstrebe å gi alle grunnleggende utdanning og mulighet for videre utvikling. Treningsbransjen bør anerkjenne instruktørenes kunnskap og rose engasjement og kreativitet. Jeg håper at dette innlegget kanskje kan skape diskusjon og refleksjon, og vil gjerne høre hva dere mener! Min mening er i hvert fall helt klar – la instruktørene lage sine egne timer og la det være rom for både pre-koreograferte timer og konsepter på timeplanen :) Det er dette deltagerne ønsker, dette skaper variasjon og gir instruktørene mulighet for utvikling, vekst og glede!


//Eva Katrine


Referanser
Andreasson, J., & Johansson, T. (2016). ‘Doing for group exercise what McDonald's did for hamburgers’: Les Mills, and the fitness professional as global traveller. Sport, Education and society21(2), 148-165.

Collishaw, M. A., Dyer, L., & Boies, K. (2008). The Authenticity of Positive Emotional Displays: Client Responses to Leisure Service Employees. Journal of Leisure Research, 40(1), 23-46. 

Conger, J. A., & Kanugo, R. N. (1998).Charismatic leadership in organizations. Thousand Oaks: Sage.

House, R. J. (1977). A 1976 theory of charismatic leadership. I J. G. Hunt & L. L. Larson (Red.), Leadership. The cutting edge. Carbondale: Southern Illinois University Press.

Parviainen, J. (2011). The standardization process of movement in the fitness industry: The experience design of Les Mills choreographies. European Journal of Cultural Studies14(5), 526-541. doi: 10.1177/1367549411412202

Thomsen, E. K., Abrahamsen, F. E., & Gustafsson, H. (u.å.). He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening.Manuskript i utarbeidelse. NIH: Oslo.