Visste du at navnene på grupppetimer påvirker deltakernes motivasjon?

Jeg har lenge selv fundert på hvordan medlemmene på treningssentre oppfatter navnene på gruppetimer. Liker de at det er på norsk? Skal det være enkelt og kort? Er det kulere om det er på engelsk? Hva gjør at de får lyst til å teste timen osv.? Personlig må jeg innrømme at jeg synes engelske navn er «kult» og kan lett bli revet med for å lage kreative og kanskje litt for abstrakte forslag på gruppetimer, men én ting jeg alltid har vært bevisst på, er at jeg ikke liker eller setter pris på gruppetime-navn som er kroppsfikserte.

I dagens samfunn blir vi omgitt av altfor mye kroppspress og kroppshysteri, og jeg tror ikke løsningen også er å lage gruppetime-navnene kroppsfikserte for å få folk til å begynne å trene! For oss som allerede trener og har fysisk aktivitet som en integrert del av livene våre, gjør det kanskje ikke så mye, fordi vi går på trening uansett. Vi synes det er gøy og vi gjør det fordi selve aktiviteten er givende og gir oss glede og tilfredsstillelse. Vi tenker kanskje ikke over disse navnene i det hele tatt. MEN for alle de som sliter med å implementere fysisk aktivitet i livene sine, eller som kanskje føler seg utrygge og usikre, eller ikke har vært på en treningssenter før, tror jeg absolutt ikke dette hjelper. Jeg tror det gjør vondt verre.

Untitled design.png

Jeg synes alltid selv at slike gruppetime-navn har vært med på å ødelegge treningsbransjens muligehet for å virkelig kunne bidra positivt for folkehelsen, og har også skrevet litt om dette på bloggen tidligere. Da stilte jeg spørsmålstegn ved om treningssenterbransjen faktisk er en arena for folkehelse? Dette innlegget kan du lese her.

Da jeg selv jobbet i Elixia fra 2012-2015, holdt jeg timen «Bootylicious» et semester. Jeg synes det var så utrolig flaut, men innholdet og designet av timen var bra, så jeg valgte å kjøre timen likevel. Det var en fint programmert styrketime for core og ben, men det var navnet som gjorde at jeg hver gang kjente på en klump i magen når jeg så navnet mitt under timen på timeplanen. Jeg synes det var så flaut at jeg sa aldri «Hei og velkommen til Bootylicious!», men jeg sa bare: «Hei og velkommen! Dette er en styrketime for core og ben». Dette var selvfølgelig ikke profesjonelt av meg på den tiden, og jeg skulle presentert klassen for det den het, men jeg klarte bare ikke å stå inne for det. Dette har jeg tenkt på i så mange år etterpå og jeg har alltid reagert når jeg har sett gruppetime-navn som er kroppsfikserte. Jeg har lurt på hvordan dette faktisk påvirker deltakerne?

I forbindelse med bokskrivingen det siste halvannet året, fant jeg endelig forskning på området. Forskning innen gruppetreningskonteksten er fortsatt veldig begrenset og jeg har tidligere ikke funnet et annet studie som har undersøkt hvordan navnene på gruppetimer påvirker deltakerens motivasjon! Det samme skriver forfatterne av denne studien – det er ikke tidligere blitt gjennomført et lignende studie. Denne studien var så spennende og jeg synes det er så flott at dette endelig blir satt på «dagsorden», så derfor vil jeg dele dette med dere.

Abstract fra studien:  «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Abstract fra studien: «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.»

Jeg har lest mange studier av Theresa C. Brown (TrestleTree, LLC, Health Coaching, PhD, CHES) som er førsteforfatter av studien jeg skal fortelle dere om, og hun, sammen med kolleger, er en av de forskerne som hittil har gjort flere studier innen treningssenterbransjen, og også spesifikt innen gruppetrening. Denne studien, med tittelen «What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising.», var utrolig interessant å lese og endelig har jeg fått tid til å skrive om den til dere.

Så hva var hensikten med studien?
Befolkningen generelt blir stadig mer inaktiv og treningssenterbransjen har en mulighet til å påvirke folkehelsen positivt. Motivene for at kvinner (som er fokus i denne studien) velger å trene, spiller en nøkkelrolle i hvordan deres trivsel og velvære blir påvirket – negativt eller positivt. Forskning har vist at kvinner som trener pga. utseende, som f.eks. å gå ned i vekt, har rapportert lavere selvfølelse og en mer forstyrret spiseadferd. Kvinner som trener for funksjonelle grunner derimot, som f.eks. bedret helse, har rapportert økt selvfølelse, mer glede og trivsel. Det er ulike motiver for at kvinner velger å trene og på bakgrunn av dette, bør aktører i treningsbransjen vurdere hvordan de på best mulig måte kan promotere for fysisk aktivitet og helse, for å fremme de mentale og fysiske helsefordelene av å trene. Hensikten med studien var derfor som følger:

«The purpose of the study, therefore, was to explore the association between group exercise class names/descriptions and women’s reasons for exercise, correlates of intrinsic motivation, and body image.»

Hva slags motivasjon kvinner har for å drive med fysisk aktivitet er avgjørende for deres totale trivsel og velvære. En av de største motivasjonsteoriene innen idrettspsykologen er Self-Determination Theory (SDT). SDT er en omfattende kognitiv teori, som består av seks mini-teorier, men selve symbolet på SDT er indre motivasjon. (Jeg har skrevet mer detaljert om SDT her på bloggen tidligere, det innlegget finner du her). Indre motivasjon handler om at man gjør noe for selve aktiviteten i seg selv, og man finner glede og tilfredsstillelse av å gjennomføre aktiviteten. Er man drevet av ytre motivasjon derimot, er man opptatt av en form for belønning. Gjennomgående forskning innen motivasjonpsykologien viser at individer som drives av ytre motiver, opplever mer angst, depresjon og lav selvfølelse, mens de individene som drives av indre motiver, rapporterer mer glede, trivsel og høyere selvfølelse, i tillegg til at de opprettholder treningen over tid. Indre motivasjon er assosiert med en rekke positive effekter i motsetning til ytre motivasjon, og treningssenterbransjen bør derfor være interessert i hvordan de kan promotere mer selvbestemte motivasjonelle interesser hos den enkelte — styrke indre motivasjon.

Ironisk nok er likevel trendene for hvordan fysisk aktivitet og helse blir fremmet i treningssenterbransjen ofte fokusert på ytre belønninger, som vektnedgang, endret kroppsfasong osv., istedenfor å fokuser på indre motiver som bedret helse, mer glede og trivsel i hverdagen osv. Ingen tidligere studie har undersøkt hvordan navnsettingen av treningskonsepter og gruppetimer påvirker medlemmene, og forskerne bak denne studien ønsker derfor å undersøke sammenhengen mellom gruppetime-navn og beskrivelser, og kvinners motiver for å trene og hvordan dette påvirker deres motivasjon.

Metode
Et stort antal kvinner i alderen 18-53 ble plukket ut til å delta i studien. Generelt rapporterte deltakerne i studien at de trente tre dager i uken, 40 min per dag. Forskerne bak studien utviklet navn og timebeskrivelser for en rekke ulike gruppetimer, basert på hvilke gruppetime-navn som er vanlige i bransjen, og basert på SDT. Det teoretiske rammeverket til SDT ble brukt som en guide for å avgjøre om gruppetime-navnene og beskrivelse var fokusert på indre eller ytre motiver. De laget en oversikt over tolv ulike gruppetimer, innen både «Cardio», «Mind-Body», «Toning», «Cardio & Strength», Zone specific» og «Introductory», der seks av timene hadde navn og beskrivelser som vektla indre motiver, mens de andre seks vektla ytre motiver. Under kan du se et utdrag av tabellen.

Skjermbilde 2019-03-03 kl. 10.05.45.png

Deltakerne ble spurt om å velge mellom gruppetime-navnene og beskrivelsene i forhold til hvilke timer de helst ville deltatt på. Deltakerne svarte også på andre spørreskjema knyttet til opplevd indre motivasjon, hvordan de så på egen kropp og motiver for å trene (du kan lese mer detaljert om metoden i artikkelen).

Resultater
Kvinnene som favoriserte gruppetimer med mer indre motiver, viste seg å trene for mer funksjonelle grunner, som bedret helse, en sunn og sterk kropp osv., enn de som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. De trente i større grad for utseende-relaterte årsaker. Studien viste også at de kvinnene som valgte gruppetimer med indre motiv, rapporterte glede og trivsel ved trening, de så på seg selv som kompetente innenfor trening og de viste større innsats, enn de kvinnene som favoriserte gruppetimer med ytre motiver. Vi vet fra idrettsforskningen at individer er mer aktive når de liker aktiviteten de tar del i og at den fostrer glede og trivsel. Derfor bør vi oppfordre til indre målsettinger og indre motivasjon. Deltakerne som valgte gruppetimer med indre motiver viste høyere motivasjon, og det er større sannsynlighet for at disse klarer å opprettholde treningen over tid. Grunnen til at en del av deltakerne valgte gruppetimer med ytre motiver, kan skyldes at det er fordi det er slik treningssenterbransjen oftest promoterer trening og at de blir trukket inn pga. et ønske om å endre kropp og utseende. Det studien imidlertid viser er at slike gruppetime-navn og timebeskrivelser ikke er hensiktsmessig for deltagernes motivasjon og opprettholdelse av treningen over tid. Forskerne konkluderer med følgende:

«Taken together, our findings support that fitness professionals might consider the names/descriptions given to group-fitness classes when marketing if they intend to promote a lifelong commitment to exercise.»



Håper dette var interessant lesing og at dette også kan skape refleksjon og ettertanke i bransjen!

Et av Virke Trenings viktigste saker i 2019, er nettopp å synliggjøre treningssenterbransjens bidrag til folkehelsen. Dette synes jeg er flott, men skal vi også lykkes med å bli en åpen arena for den generelle folkehelsen, tror jeg vi må gjøre endringer. Navnsetting er bare en liten del, men det er interessant å se at det faktisk påvirker deltakerne og dette er noe alle treningssentre bør tenke på. Jeg håper virkelig det kommer mer forskning på dette området fremover!

Ønsker dere en superfin dag videre – husk å spre det viktigste aspektet ved trening – nemlig treningsglede, mestring, glede, god helse og et lengre, lykkeligere liv!


//Eva Katrine

Referanse:
Brown, T. C., Miller, B. M., & Adams, B. M. (2017). What’s in a name? Group fitness class names and women’s reasons for exercising. Health marketing quarterly34(2), 142-155.
Sitat 1, er hentet fra s. 142.
Sitat 2, er hentet fra s. 152.