Try paying your next mortgage, rent, or car payment with passion instead of money and see just how that works out for you!?

For en stund siden skrev Tony Stone en statusoppdatering på Facebook som jeg tok en screenshot av med det samme jeg leste den. Temaet han belyste er noe jeg selv er svært opptatt av og som jeg synes vi alle skal våge å snakke litt høyere om (les statusoppdateringen til høyre). Tony Stone er danser og koreograf, og har koreografert for blant annet Michael Jackson og Britney Spears. Han reiser i dag verden rundt som internasjonal presentatør og inspirerer mennesker i alle aldersgrupper med sin unike formidlingsevne og fantastiske danseglede! Jeg spurte Tony om det var greit at jeg kunne bruke hans statusoppdatering i dette blogginnlegget, og jeg siterer:

«It's absolutely no problem to use the post. No worries at all. Thanks so much for being considerate enough to check with me first. Much appreciated.” - Tony Stone

Når jeg leste denne statusoppdateringen, så tenkte jeg bare «Yes, endelig!», endelig var det en som klarte å sette ord på hva jeg selv har tenkt i flere år, og som våger å snakke høyt om et tema mange kanskje synes er vanskelig eller litt ubehagelig. Dette er også noe av det som engasjerer meg mest innen treningssenterbransjen – nemlig rettferdig lønn!

I 11 år som instruktør har jeg opparbeidet meg en rekke erfaringer når det kommer til dette med lønn, og har en haug av tanker og ønsker om fremtiden for denne bransjen. For meg er treningsbransjen verdens beste bransje, men også en bransje som til tider provoserer og skuffer. På mange områder opplever jeg treningsbransjen som en slags «fritidsklubb» der dugnadsarbeid er en selvfølge og det er også en like stor selvfølge å spørre om og forvente at folk gjør en rekke jobb uten å få betalt. Dette er det jeg synes er synd med bransjen og som jeg håper kan endre seg i fremtiden. Misforstå meg rett – det er viktig å stille opp og bidra og jeg har gjort det selv i veldig mange år av min instruktørkarriere, men tilslutt blir man lei og man synes det er på tide å få noe igjen for all jobben, studiene og energien man har lagt ned. Stadig flere velger i dag også å jobbe som trenere på heltid, og som Tony skriver: «Try paying your next mortgage, rent, or car payment with passion instead of money and see just how that works out for you» – lidenskap er flott, men det betaler ikke leilighet, mat, bil osv. Vi i treningssenterbransjen er like avhengige av en tilstrekkelig inntekt som alle andre yrkesgrupper. Likevel opplever jeg ofte at jobbene i treningssenterbransjen, spesielt gruppeinstruktører, PTer etc., blir sett på som «hobbyer» og aktørene i bransjen får ikke nødvendigvis den lønnen de fortjener.

Jeg er utrolig glad for at jeg selv har stilt opp gjennom årene, og jeg har lært utrolig mye fra alle de ulike jobbene jeg har hatt. Selv om jeg ikke har tjent noe, eller tjent svært lite, har jeg alltid sett positivt på det og tenkt at nå har jeg fått muligheten til å lære noe nytt og utvikle meg selv. I mange år var dette helt ok og jeg ville ikke vært det foruten, men etterhvert som «voksenlivet» møtte meg og studietiden var over, begynte jeg å se hvor skjevt dette faktisk er i treningsbransjen kontra andre bransjer. Jeg valgte å ta en mastergrad innen idrettspsykologi og coaching ved Norges Idrettshøgskole, med fordypning rettet inn mot gruppetrening, og jeg valgte trenerrollen som yrkesvei og karriere. Likevel opplever jeg fortsatt at folk ikke forstår at det er dette jeg jobber med på heltid og at dette er min profesjon. Jeg blir sidestilt med de som har en instruktørjobb i tillegg til en fulltidsstilling et annet sted, og ofte forventes det at jeg skal gjøre jobb ulønnet. Dette ser jeg at det er mange som opplever – både instruktører og PTer – og det synes jeg er utrolig synd. Alle som jobber i treningssenterbransjen, og spesielt alle de som har det som sitt levebrød, bør anerkjennes på lik linje som alle andre yrkesgrupper og få den lønnen de fortjener basert på utdanning, erfaring og engasjement.

IMG_0817.JPG
IMG_3927.jpg

Det snakkes om profesjonalisering og kompetansehevning i bransjen, men veldig få føler jeg våger å ta opp temaet knyttet til lønn. Hvis vi skal få flere aktører i bransjen til å utdanne seg og velge treningssenterbransjen som karrierevalg, er vi nødt til å også lønne disse aktørene rettferdig. Det krever mye for å bli profesjonell innen sitt fagfelt — utdanning, tid, lidenskap, engasjement – og det er viktig at de som velger å gjøre alt de kan for å bli dyktige, slik at de igjen kan hjelpe andre og glede andre med fysisk aktivitet og treningsglede, blir anerkjent og respektert. Det er viktig med lidenskap, men som Tony skriver: «Money doesn’t magically show up on your doorstep because you really love what you do».

Men ansvaret ligger også hos oss som er instruktører og PTer. Vi som jobber i bransjen må bli flinkere til å si i fra, prissette oss selv og våre tjenester, og våge å ta diskusjonen om lønn, selv om det kanskje er ubehagelig. Hvis vi alle alltid bare sier «ja», vil vi heller ikke kunne se en endring. Alle ledere i treningssenterbransjen må også kunne se den enorme jobben som ligger bak gode trenerprestasjoner, og anerkjenne og lønne dette rettferdig. Selv om man er lidenskapelig opptatt av jobben sin, noe jeg selv så definitivt er, mister man tilslutt motivasjonen om man aldri får noe igjen for all den energien og tiden man har lagt ned. Dette har jeg kjent på mange ganger selv, og jeg tror ikke jeg er alene.

Og selv om det er viktig å anerkjenne de trenerne som har instruktør- eller PT-yrket som fulltidsjobb, er det også viktig å se og respektere de som gjør dette i tillegg til annen jobb. Skal vi klare å beholde dyktige instruktører, må vi lønne dem rettferdig. Jeg forstår godt at mange gir seg med timer pga. annen fulltidsjobb, når jeg vet hvor mange timer jobb det ligger bak en gruppetime f.eks. – du skal finne musikk, mikse musikk, designe timen, lære deg timen og pugge den, før du er klar til å holde den for medlemmer. Dette krever mye tid og energi, og i tillegg til en annen fulltidsjobb, blir dette veldig mye for mange. Hvis disse også aldri får noe ekstra, eller opplever at lønnen er så lav at de ikke kan «forsvare» å bruke utallige timer for et nytt program, mister vi dem. Det er utrolig synd. Så mitt store håp og ønske er:

Til alle ledere i bransjen: Vær snill og anerkjenn instruktørene og PTene som jobber i treningssenterbransjen og lønn de deretter.

Til alle bransjekolleger (selvstendige og frilansere): Våg å snakke høyt om lønnsvilkår, still krav og ikke la lidenskapen din være betalingen for alt du gjør.

IMG_0305.jpg

Jeg håper at dette innlegget kanskje kan kaste lys over et tema det snakkes lite om, at vi som jobber i treningssenterbransjen – spesielt selvstendige og frilansere – kan våge å stille litt større krav, hjelpe hverandre og ikke si ja til alt bare på grunn av vår genuine lidenskap og at vi kan se en økt profesjonalisering i bransjen i årene fremover, både når det gjelder økt kompetanse, kvalitet og rettferdige lønnsvilkår. Det er jo tross alt verdens beste bransje!

Legg gjerne igjen en kommentar i feltet under om du har tanker eller erfaringer du vil dele.

//Eva Katrine