Kompetansekrav til en Personlig trener vs. Gruppeinstruktør?

Med dette blogginnlegget håper jeg at jeg kan skape refleksjon og diskusjon. Som dere alle vet, er min store lidenskap gruppetrening, og jeg brenner for å løfte kvaliteten i bransjen, samt bidra til at instruktøryrket kan oppnå den anerkjennelsen som det fortjener.

Å være gruppeinstruktør er en krevende jobb og skal du lykkes, er du nødt til å besitte en rekke ferdigheter og kunnskap, du må ha et genuint engasjement for jobben og du må like å jobbe med mennesker. Som jeg har skrevet ved flere ulike anledninger tidligere, er også gruppeinstruktøren en av de aktørene som kanskje møter flest mennesker i løpet av en uke. En instruktør som har flere gruppetimer i løpet av en uke, møter en rekke ulike deltagere, kontra en PT, som kanskje bare har 20-30 kunder i løpet av en uke. En instruktør møter kanskje 20-30 mennesker, eller mer, bare på én av sine gruppetimer. Gruppeinstruktøren har en unik mulighet til å påvirke den enkelte deltager og vedkommende har derfor et stort ansvar i forhold til å levere kvalitetssikrede og motiverende treningsøkter.

Gruppeinstruktøren er en svært viktig ambassadør på treningssenteret, og deltagere som går på gruppetrening, har også vist seg å være svært lojale medlemmer. For å få mennesker til å komme jevnlig tilbake på gruppetrening og hjelpe dem mot et mer aktivt liv, er det derfor essensielt at instruktøren leverer gode gruppetimer som gir deltagerne lyst til å komme tilbake. Dette er gruppetimer som er faglig forankret, som er godt tilrettelagt, er motiverende og positive og som virkelig gir deltagerne det de forventer. Gjennomarbeidede gruppetimer, med dyktige og inspirerende instruktører får deltagerne tilbake. Dette er både positivt for gruppetrening genrelt og for treningssenteret. Hvis deltagere går på en gruppetime og får en dårlig opplevelse, vil de mest sannsynlig ikke komme tilbake og de vil lett også kunne trekke konklusjonen om at gruppetrening er «lite effektiv og dårlig trening», noe som igjen vil skade det generelle omdømmet til gruppetrening. Derfor er det så utrolig viktig at gruppeinstruktører tar jobben på alvor, er ydmyke og tilegner seg og oppsøker den kunnskapen og de ferdighetene som kreves. MEN ofte er det ikke hos instruktørene jeg opplever at problemet nødvendigvis ligger, men det er hos LEDELSEN ved treningssentrene. 

Altfor mange instruktører blir «kastet» ut i instruktøryrket lenge før de er klare og uten å ha den grunnleggende kunnskapen som kreves. Dette er ikke instruktørens skyld, men ledelsen. Som nyansatt og helt fersk i et nytt yrke, vet du ikke selv hva du kan eller ikke, eller hva som kreves av deg. Man har selv kanskje vært på mange gruppetimer og gjort seg opp en formening om at dette er noe man selv ønsker å jobbe med, at man kanskje har noe erfaring med f.eks. dans fra tidligere osv., men når man ikke kjenner til yrket, vet man heller ikke hva man må kunne.

 Foto: Sander Torneus. 

Foto: Sander Torneus. 

Dette bør da være ledelsen ved senteret, som har ansatt instruktøren, sitt ansvar. Det jeg derimot ofte opplever, er at ledelsen selv ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves innenfor ulike typer gruppetrening, og det stilles ikke de samme kravene til instruktører som til f.eks. personlige trenere ved ansettelse. Dette er svært uheldig for bransjen generelt og spesielt gruppetrening.

Slik jeg har opplevd det gjennom snart 11 år i treningssenterbransjen, er at når en PT skal ansettes, blir hun/han forspurt om utdanning. Selv om heller ikke PT er en beskyttet tittel, forventer ledelsen ved treningssentre at PTer har en egen PT-utdannelse, enten fra f.eks. NIH Aktiv, Safe Education, AFPT osv. Ut fra dette, kombinert med eventuell annen idrettsfaglig bakgrunn og erfaring som PT (gjerne antall solgte PT-timer), avgjøres det hvilket nivå og lønnstrinn PTen begynner på. Hvis et senter ansetter en yogainstruktør, har jeg også opplevd at det stilles spørsmål til hvor og hva slags yogautdannelse instruktøren har. Om det f.eks. er 100, 200 eller 500 timers utdanning, om det er innen vinyasa, ashtanga eller yin osv. Men når en gruppeinstruktør skal ansettes, er plutselig kravet om utdannelse ikke til stede. Hvorfor er det slik? Og hvorfor skal vi tillate dette? Jeg sier ikke at det er sånn ved alle treningssentre, for all del, jeg kjenner mange som tar gruppetrening på alvor, men poenget mitt er at det dessverre er altfor mange steder at dette skjer.

Manglende kunnskap hos senterledelsen gjør at instruktører blir satt opp på timeplanen med timer de absolutt ikke er i stand til å levere, deltagerne får en uheldig opplevelse og kommer kanskje ikke tilbake, instruktøren får færre og færre på timen og mister etterhvert motivasjonen, eller blir kanskje også til og med tatt av timeplanen, fordi belegget er for lavt. Slik skal det ikke være. Som ny i et yrke, er det heller ingen god opplevelse å stå foran en rekke mennesker og ikke føle seg trygg i hva man skal levere. Jeg synes virkelig synd på de instruktørene som kastes ut i dette. Jeg opplever at gruppetrening og instruktører fortsatt bli neglisjert mange steder og de får ikke den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener. De siste årene har det vært et stort fokus på personlige trenere, og hovedorganisasjonen Virke Trening, jobber i dag med en kompetanseheving og profesjonalisering av bransjen. 14. oktober 2016, publiserte de rapporten «Et kompetanseløft i treingssenterbransjen». Treningssentrene er i dag den største arenaen for trening og fysisk aktivitet blant voksne, og er en viktig aktør i det generelle folkehelsearbeidet. I rapporten, skriver Virke Trening:

Etter flere tiår med kontinuerlig vekst, kan imidlertid tallene for 2015 tyde på at treningssenterbransjen møter en utflating hva gjelder oppslutningen i befolkningen. For å unngå̊ at denne nedgangen utvikler seg til et negativt trendbrudd, er det avgjørende at treningssenterbransjen evner å møte denne utviklingen med riktige tiltak. Bedre og riktig kompetanse blant trenere og sentrale fagpersoner i bransjen anses som en suksessfaktor både for å sikre bærekraften til bransjen og for å videreutvikle vår rolle i folkehelsearbeidet (…).

Gjennom kompetanseprosjektet ønsker Virke Trening å sette premissene for omfang, innhold og generell kvalitet i utdanningstilbudet for bransjen. Rapporten redegjør for Virke Trenings anbefalinger for hvordan treningssenterbransjen skal lykkes med profesjonaliseringen. Men for å lykkes er vi, som Virke Trening skriver:

«(…) avhengig av at treningssenter rundt om i det ganske land forplikter seg til målet og sikrer den nødvendige etterspørselen etter bransjestandarden i forbindelse med framtidige rekrutteringer».

Jeg synes det er fantastisk at Virke Trening tar kompetanse i treningssenterbransjen på alvor og gleder meg til å se resultatene av dette kompetanseløftet på sikt. Men i rapporten til Virke Trening er det igjen mye fokus på personlige trenere, og det står svært lite om selve gruppeinstruktøren. Det er selvfølgelig klart at Virke Trening sikter til alle aktørene i bransjen når de skriver «Bedre og riktig kompetanse blant trenere og sentrale fagpersoner i bransjen (...)», men jeg synes det er viktig å påpeke at ikke gruppeinstruktøren må glemmes. De gjør en enorm innsats for folkehelsen i vårt langstrakte land, og med den unike påvirkningskraften de har, er det viktig at disse leverer gode, lærerike og motiverende treningsøkter. De skal kunne lære deltagerne sine riktig teknikk, formidle korrekt treningslære, bevisstgjøre deltagere om intensitetsstyring, motivere og inspirere, se den enkelte, kunne hjelpe deltagerne med alternativer, og ikke minst, levere gjennomarbeidede og gjennomtenkte treningsøkter som faktisk gir deltagerne ønsket og god treningseffekt. Gruppeinstruktøren har en minst like viktig oppgave som den personlige treneren eller yogainstruktøren, og bransjen bør derfor også kunne stille krav til instruktørene i forhold til utdanning og erfaring. Skal bransjen leve videre og skal vi kunne løfte gruppetrening til nye høyder, må fokus på profesjonalitet, kompetanse og ansvar være grunnleggende, også innen gruppetrening. 

Som Virke Trening skriver, er de avhengige av de enkelte treningssentrene for å lykkes med kompetanseløftet og at det er avgjørende at disse er med på å løfte kvaliteten. Vi må sammen sette en standard og følge denne. Jeg vet som sagt om en rekke treningssentre i dag og dyktige bransjefolk som verdsetter gruppetrening, som følger opp sine instruktører og som er opptatt av kompetanse og ferdigheter, men dessverre er det altfor mange som ikke er det. Disse ødelegger også for alle dem som jobber seriøst med gruppetrening. Vi må løfte kvaliteten sammen. SatsElixia har nå bestemt å anerkjenne annen idrettsfaglig utdannelse hos sine personlige trenere (som f.eks. bachelor og master), og dette vil avgjøre hvilket nivå de begynner på som PTer. Dette er utrolig flott og et stort steg i riktig retning med tanke på å profesjonalisere bransjen ytterligere. PT-utdanningen ved f.eks. NIH Aktiv blir nå et årsstudium og kompetansen til PTene er virkelig satt i fokus. Dette gleder en fagpersons hjerte, men hvorfor neglisjeres gruppetrening? Hvorfor er ikke det så viktig? Hvorfor holder det med f.eks. et dagskurs før du er klar til å undervise? Eller hvorfor holder det at du danset litt på folkehøgskole før du skal i gang med å lede avanserte danseklasser for en rekke mennesker? Hvorfor legges lista så mye lavere for gruppeinstruktører? Hvorfor tillater vi dette?

For meg er dette helt uforståelig og utrolig trist. Bransjen må våkne! Gruppetrening ligger på andre plass for de største treningstrendene i 2018 (ACSM) og utrolig mange mennesker benytter seg av dette treningstilbudet. Det er også et fantastisk verktøy i kampen mot en bedre folkehelse. Men skal vi lykkes må vi kurse/utdanne dyktige instruktører, følge dem opp og hjelpe dem på veien til suksess! Treningssentre må stille høyere krav til nyansatte og nåværende instruktører, og har man ikke kompetanse internt på senteret til å hjelpe og følge opp sine instruktører, bør man leie inn fagkyndige. Ledelsen ved treningssentre bør være ydmyke og spørre seg selv om hvor mye de faktisk kan om gruppetrening. Har de noen gang gått et grunnkurs innen spinning, aerobic eller styrke? Vet de hva som kreves av en høypulsinstruktør? Kan de musikklære og musikkanalyse? Kan de metodikker og blokkbygging? Vet de hvordan styrketimer i sal bør legges opp kontra styrke i studio? Vet du hvordan man motiverer 4o mennesker samtidig, i samme rom? osv. 

Stadig møter jeg så mange som tror at det nærmest bare er å sette på en «Spotify-liste» og kjøre i gang. Men dette er så langt fra sannheten som det går an. Selvfølgelig er det forskjell på om man skal holde en styrketime eller en sirkeltrening, der musikken fungerer som en motivasjonsfaktor eller om det er en koreografert kondisjonstime med trinn til musikk. Men uansett gruppetime, kreves det ulike ferdigheter og en rekke forberedelser. Folk skulle bare visst hvor mange timer jobb det ligger bak f.eks. en høypulstime! 

 Foto: Sander Torneus. 

Foto: Sander Torneus. 

Jeg håper at flere treningssentre kan åpne opp øynene for gruppetrening og verdsette treningsformen og instruktørene. Jeg håper ledelse ved flere treningssentre kan bli mer ydmyke og faktisk sette seg inn i hva gruppetrening faktisk innebærer. Jeg håper flere treningssentre vil stille større krav til sine instruktører og hjelpe dem frem på veien mot suksess. Jeg håper vi kan få en større forståelse for at gruppetreningskonteksten er kompleks og krever en rekke ulike ferdigheter og kompetanse. Jeg håper at senterledelse fremover kan forstå at personlige trenere ikke kan erstatte instruktører i gruppetrening. Jeg håper at både ledelse og instruktører selv må forstå og være villig til å legge ned den tiden som kreves for å lage gjennomarbeidede og gode gruppetimer. Jeg håper ledelsen ved treningssentre kan investere i gruppetrening og sine instruktører, og gi dem en fornuftig og verdig lønn. Jeg håper vi kan løfte hverandre frem og gi alle gruppeinstruktører den anerkjennelsen de fortjener. Jeg håper vi kan se en endring i fremtiden. Jeg håper at gruppetrening kan bidra i det generelle folkehelsearbeidet i enda større grad fremover. Jeg håper at gruppeinstruktøren blir et ytterligere respektert og attraktivt yrke i fremtiden.

Gruppeinstruktøren kan faktisk bidra og gjøre en forskjell i menneskers liv – «How do we change the world? One random act of kindness at a time.»

(Les gjerne mer her:  He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening.)


// Eva Katrine

 

Kilder: 
ACSM, American College of Sports Medicine. (2018). WORLDWIDE SURVEY OF FITNESS TRENDS FOR 2018. Hentet fra: https://journals.lww.com/acsm-healthfitness/fulltext/2017/11000/WORLDWIDE_SURVEY_OF_FITNESS_TRENDS_FOR_2018__The.6.aspx

Brown, T. C., & Fry, M. D. (2011). Helping members commit to exercise: Specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2, 70-80. doi: 10.1080/21520704.2011.582803

Campos, F., Simões, V., & Franco, S. (2016). Characterization and comparison of the quality indicators of the group exercise fitness instructor, considering the intervenient, gender and age. International Journal of Sport, Exercise & Training Science, 2(2), 50-59. doi: 10.18826/ijsets.63014

Markula, P., & Chikinda, J. (2016). Group fitness instructors as local level health promoters: a Foucauldian analysis of the politics of health/fitness dynamic. International Journal of Sport Policy and Politics, 8(4), 625-646. doi: 10.1080/19406940.2016.1220407 

Oprescu, F., McKean, M., & Burkett, B. (2012). Exercise Professionals - could they be the forgotten public health resource in the war against obesity? Journal of Sports Medicine & Doping Studies, 2(5), e122. doi:10.4172/2161-0673.1000e122 

Szumilewicz, A. (2011). Multiple influences affecting the women's choice of a fitness club. Baltic Journal of Health and Physical Activity, 3(1), 55-64. doi: http://dx.doi.org/10.2478/v10131-011-0006-4

Thomsen, E. K. (2016). He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening. (Mastergradsavhandling, Norges Idrettshøgskole, seksjon for coaching og psykologi). NIH: Oslo. 

Virke Trening. (2016). Et kompetanseløft i treingssenterbransjen. Hentet fra: https://www.virke.no/globalassets/bransje/bransjedokumenter/et-kompetanseloft-i-treningssenterbransjen.pdf (sitater hentet fra side: 2). 

Siste sitat: Sitat av Morgan Freeman i rollen som Gud, i filmen «Evan Almighty» fra 2007.