"He's God" - en kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening. Del I.

Etter 4 år på Norges Idrettshøgskole med fordypning rettet inn mot treningsbransjen, og da spesielt gruppetrening, var det ingen tvil om hva masteren min skulle omhandle – nemlig instruktører og deltagere i gruppetrening. Etter selv å ha vært deltager på utallige gruppetimer gjennom årene, både som deltager og etter hvert som en del av bransjen, har det alltid fascinert meg hvordan noen instruktører lykkes kontra andre. Hva er det som gjør at enkelte ”drar” fulle hus hver eneste uke, år etter år, mens andre aldri klarer å fylle opp salen?

 Illustrasjon: Øyvind Rønning

Illustrasjon: Øyvind Rønning

Som jeg har skrevet tidligere, har treningssenterbransjen i Norge hatt en eksplosiv vekst de siste 20 årene. Det finnes i dag en rekke treningssentre rundt i landet, og stadig flere trener ved et treningssenter (Les tidligere innlegg her). Paradoksalt nok, ser man samtidig at den generelle folkehelsen i samfunnet reduseres. Flere voksne mennesker passerer i dag BMI-grensen (Body Mass Index, kroppsmasseindeks) for det Verdens Helse Organisasjon (WHO) klassifiserer som overvekt og fedme, og man ser en tydelig økning i muskel-og skjelettlidelser. Disse lidelsene regnes i dag som de største folkeplagene, og skyldes i hovedsak en for inaktiv hverdag. Treningssenterbransjen har derfor en unik mulighet til å få folk mer aktive, og spiller en viktig rolle i prosessen med å snu passivitet til aktivitet i befolkningen. Gruppeinstruktørene ved treningssentrene er kanskje de aktørene som møter flest mennesker i løpet av en uke, og de har derfor en unik mulighet til å få mennesker til å bli glad i fysisk aktivitet og opprettholde treningen over tid. Det er derfor av interesse både for treningsbransjen, men også den generelle folkehelsen, at flere mennesker er aktive, og gruppetrening er en god arena for fysisk utfoldelse. Jeg ønsket derfor å finne ut hva det er som gjør enkelte instruktører spesielt populære, og hvordan vi kan lære av dette, for å fostre enda flere og dyktige instruktører i fremtiden.

Forskning knyttet direkte til gruppetreningskonteksten er også svært begrenset, og det er ingen tidligere studie som direkte har undersøkt deltagernes opplevelse av instruktøren i gruppetrening (lyst til å lese om den eksisterende forskningen, kan du lese hele studien her). På grunnlag av den begrensede forskningen, er det rom for å tro at gruppetreningskonteksten er langt mer kompleks enn hva man hittil kjenner til. Forskning som retter fokus mot hva deltagere faktisk verdsetter hos sine instruktører, vil derfor være svært interessant og lærerikt for bransjen og idrettsforskningen. Følgende problemstilling ble utarbeidet:


"Hva opplever deltagere som viktige egenskaper/kvaliteter hos sine instruktører, for egen deltagelse og opprettholdelse av gruppetrening?”

 Foto: Privat (fra NIH Aktiv Convention 2013)

Foto: Privat (fra NIH Aktiv Convention 2013)

 Foto: Privat (fra NIH Aktiv Convention 2014)

Foto: Privat (fra NIH Aktiv Convention 2014)

Basert på et strategisk utvalg, ble 3 stor treningssentre på Østlandet valgt ut til studien. En ”populær” instruktør fra hvert senter ble valgt ut til studien basert på statistikk fra treningssentrene (de instruktørene med høyest belegg på sine timer i gjennomsnitt i løpet av et år). Til sammen ble to mannlige og en kvinnelig instruktør valgt ut til studien. Alle de tre instruktørene instruerte en kondisjonstime, og kriteriene for gruppetimen var at det skulle være:
 
            1) Høyintensiv kondisjonstime på gulv
            2) Trinn koreografert til musikk
            3) Bruk av enkle grunntrinn, både low- og high impact
            4) Inneholde oppv., hoved., samt nedtr.
            5) Program utviklet av instruktøren selv
            6) 45-60 minutters varighet.
                       

Jeg deltok deretter på timen til de ulike instruktørene, og kom tilfeldig i prat med deltagere. Jeg spurte om disse ville være med i studien, og jeg var så heldig at alle jeg spurte, takket ja. To nøkkelinformanter fra hver instruktør ble valgt ut. Totalt 6 kvinner i alderen 22-57år. Deretter gjennomførte jeg semistrukturerte dybdeintervjuer med hver enkelt informant. Hvis du vil lese detaljert om metoden, bakgrunn for valgene som ble tatt i studien og begrensinger, kan du lese hele studien her.

Etter å ha transkribert alle intervjuene (overført informasjonen fra lydopptak til skriftlig form), startet analyseprosessen. Siden studien var av kvalitativ art og ønsket å oppnå forståelse av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening, ble den kvalitative analysemetoden Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) brukt. Dette er en analysemetode som er forholdsvis nyutviklet og en raskt voksende tilnærming til kvalitative forskningsstudier, spesielt innen psykologi. IPA er en analysemetode der ny kunnskap og teori skal fremkomme gjennom dataene, og IPA er derfor spesielt opptatt av at man som forsker skal legge alle teorier, nåværende kunnskap og egne antagelser til side, og gå inn i forskningsprosjektet med et ”åpent og nysgjerrig sinn”, for å kunne oppnå en så gyldig forståelse av det meningsbærende materialet som mulig. IPA er altså en kvalitativ forskningstilnærming som er interessert i å forstå individers opplevelser og erfaringer (Les mer her). 

Analyseprosessen var tidkrevende og utfordrende, og dekket halve stuen min som dere ser på bildene ;) Men prosessen var svært kreativ og ikke minst lærerik, og til slutt satt jeg igjen med fem hovedtema, som enkelt forklart kan sees på som resultatene fra studien. Disse hovedtemaene var Lederskap, Opplevelse/Atmosfære, Mentale Effekter, Personlighet og Logistikk. Disse hovedtemaene, hadde igjen ulike underkategorier. 

IMG_0470.JPG
IMG_9243.JPG
IMG_0456.JPG

Altså er både Lederskap (profesjonalitet, kommunikasjon og ledelsesstil), Opplevelse/Atmosfære (musikk, fellesskap, mestring), Mentale Effekter (mentale effekter underveis og etter timen), Personlighet (medfødte egenskaper) og Logistikk av betydning og påvirker hvilken instruktør som lykkes kontra andre. Så hva er det egentlig som gjør at noen blir "superstjerner"?

Instruktøren er avgjørende for opplevelsen av gruppetimen. I følge informantene i studien, er instruktøren deres ”hverdagshelt”, og gruppetimen gir dem glede, energi, mestringsfølelse og et positivt avbrekk i hverdagen. Studien hadde til hensikt å kartlegge hva det er som gjør at enkelte instruktører opplever suksess kontra andre, ved hjelp av å forstå hvilke kvaliteter deltagerne verdsetter hos sine instruktører. Studien kan på ingen måte trekke endelige slutninger eller hevde at funnene gjelder for alle deltagere i gruppetrening, men studien gir opphav til en rekke interessante aspekter knyttet til gruppetreningskonteksten. Flere fellestrekk kan sees mellom de instruktørene som oppnår ”stjernestatus” blant sine deltagere. En profesjonell, dyktig, tydelig og ikke minst autentisk og personlig instruktør, er å foretrekke blant deltagerne. Studien gir også støtte for at instruktørene bør tilrettelegge for et inkluderende, mestringsorientert og autonomistøttende miljø, der deltagerne får tilfredsstilt de tre grunnleggende psykologiske behovene. Gruppeinstruktøren kan altså med fordel jobbe ut fra perspektivet til SDT (Self-Determination Theory), for å skape god motivasjon, trivsel og glede blant deltagerne. Transformasjonsledelse ser også ut til å fremme motivasjon og treningsadferd. Likevel er det viktig å ta i betraktning at også andre typer lederskap kan fungere, og at mennesker motiveres ulikt. Sentralt er imidlertid mestringsfølelsen – det å lykkes. At instruktøren tilrettelegger for et miljø der personlig utvikling, optimale utfordringer og mestring er i fokus, er derfor avgjørende. Karismatiske og humoristiske instruktører verdsettes også av informantene, og det kan derfor se ut som om at for å lykkes om instruktør, bør en også inneha gode kommunikasjonsferdigheter, være utadvendt og oppriktig engasjert i menneskene man trener, ha mot til å være seg selv og våge å være et medmenneske.

Dette er en svært kort oppsummering av noen av de viktigste funnene i studien, men hva betyr egentlig dette i praksis? Hvordan kan du bruke dette for å bli en dyktigere instruktør? 

Det vil du få vite mer om i neste innlegg om masteren - Del 2. Stay tuned :) 


//Eva Katrine